Gau

Gau (flertall Gaue) eller Gäu er en tysk betegnelse som i tidlig middelalder ble brukt om et område, region eller landskap. Det dreide seg gjerne om et åpent landskap, avgrenset mot skoger eller fjellområder. Nazistpartiet NSDAP brukte ordet Gau som betegnelse for administrative inndelinger eller partidistrikter i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Gauleiter var partiets øverste regionsleder i en gau. Ordet går idag igjen blant annet i det geografiske navnet Allgäu.^[1]

Ordet kommer av gammelhøytysk gewi/gouwi. I latinske kilder brukes ordet pagus,^[2] og på fransk pays.^{[trenger referanse]}

Gaue var de viktigste administrative enhetene i Frankerriket i 9. og 10. århundre. Mange av dem gikk over til å bli grevskaper. Grevene ble først utnevnt som guvernører, men etterhvert gikk det over til å bli et arvelig embete.^{[trenger referanse]}

I Tyskland baserte det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP sin territorielle struktur på gau. Da partiet ble reorganisert i 1925 ble landet inndelt i regioner som omtrentlig tilsvarte de gamle kretsene for riksdagsvalg. Etter partiets maktovertagelse i 1933 var regionene også sivilforsvarsdistrikter. Hvert gau ble ledet av en Gauleiter, utnevnt av Hitler.

Hvert Gau var videre inndelt i Kreise (kretser), styrt av en Kreisleiter, og disse igjen var delt i Ortsgruppen (lokalgrupper). I byene var det et ytterligere nivå, da hver Ortsgruppe var delt i Zellen (celler).

I 1938 ble det opprettet Reichsgaue for Østerrike og Tsjekkoslovakia.

Det var totalt 42 Gaue. I tillegg kom Auslandsorganisation, som ble administrert som et Gau. Det var planer om å opprette flere i okkuperte områder; spesielt i Belgia kom disse planene langt i 1944. Men ettersom krigslykken snudde ble planene aldri satt ut i livet.