Günter Wallraff

_ I dagens verden spiller Günter Wallraff en grunnleggende rolle i samfunnet vårt. Dens betydning dekker et bredt spekter av aspekter, fra den personlige sfæren til den profesjonelle sfæren, inkludert den sosiale og kulturelle sfæren. I økende grad har Günter Wallraff blitt et tema for interesse og debatt i ulike kretser, ettersom dets innflytelse strekker seg til mange områder av våre liv. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og relevansen til Günter Wallraff, analysere dens forskjellige fasetter og dens sammenheng med så forskjellige aspekter som teknologi, politikk, økonomi, psykologi og kultur. Gjennom denne utforskningen vil vi bedre kunne forstå betydningen og innflytelsen som Günter Wallraff har i vår verden i dag.

Günter Wallraff
Født1. okt. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Burscheid[5][6]
BeskjeftigelseJournalist, skribent, manusforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland[6]
Utmerkelser
7 oppføringer
Monismanienprisen (1984)
Carl-von-Ossietzky-medaljen (1984)[7]
Hans-Böckler-Preis der Stadt Köln (2019)[8]
Hermann Kesten-prisen (2020)[9]
Siebenpfeiffer-prisen (2010)
August-Bebel-Preis (2013)
Gerty Spies Award (2010)
Günter Wallraff på Commons

Günter Wallraff (født 1. oktober 1942 i Burscheid i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk journalist og forfatter.[10] Han ble på 1970- og 80-tallet kjent for en rekke samfunnskritiske og avslørende dokumentarromaner og reportasjer fra tysk samfunns- og arbeidsliv. Blant hans mest kjente avsløringsbøker er Der Aufmacher (norsk: Avsløringen) om de redaksjonelle metodene i avisen Bild i 1977.[11] For å få førstehåndskjennskap til arbeidsmiljøet i deler av tysk industri, blant annet blant fremmedarbeidere, tok han selv arbeid der, men under dekknavn og iført forkledning. Denne metoden for undersøkende journalistikk har siden gitt opphav til blant annet verbet «å wallraffe», det vil si «å arbeide journalistisk under falsk identitet». Arbeidsmåten har både fått tilhengere og blitt kritisert som uetisk.

Vennen Heinrich Böll sier at Wallraff «underkaster seg en situasjon». Etter noen måneder i Bundeswehr fikk han følgende sluttattest: "Ubrukelig i krig og fred".[12]

Wallraff har levd både som tyrkisk fremmedarbeider og som somalier i Tyskland. I juni 2007 offentliggjorde han et manifest, Til forsvar for meningsfriheten, der han og andre gav uttrykk for at fri debatt var avgjørende for muslimers integrasjon i det tyske samfunnet.[13]

Wallraff har også avslørt Lidl-kjedens behandling av sine ansatte.[14]

Bøker (utvalg)

  • 1973: Ihr da oben – wir da unten
  • 1977: Der Aufmacher – utgitt på norsk under tittelen Avsløringen i 1978
  • 1979: Zeugen der Anklage – utgitt på norsk under tittelen Vitnene i 1980
  • 1985: Ganz unten – utgitt på norsk under tittelen Aller nederst i 1986
  • 1992: Mein Tagebuch aus der Bundeswehr

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012469, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000579
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wallraff-gunter, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015
  6. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118628836, besøkt 29. august 2024
  7. ^ ilmr.de, besøkt 15. mai 2022
  8. ^ www.stadt-koeln.de, besøkt 1. mai 2019
  9. ^ www.pen-deutschland.de, besøkt 15. mai 2022
  10. ^ (no) «Günter Wallraff» i Store norske leksikon
  11. ^ Volker Wagener og Wolfgang Dick (25. juni 2012). «"Bild" polarisiert - auch nach 60 Jahren» (på tysk). Deutsche Welle. Arkivert fra originalen 28. januar 2019. Besøkt 28. januar 2019. 
  12. ^ Harald Stangehelle: "Journalistikk i det skjulte", Aftenposten 1.oktober 2011
  13. ^ http://www.b.dk/kultur/hvem-vover-kritisere-islam-og-koranen
  14. ^ Die Zeit: Unser täglich Brötchen av Günter Wallraff

Eksterne lenker