Andreas Hofgaard
I dag har Andreas Hofgaard fått stor relevans på ulike områder av samfunnet, og vekket interessen og oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har generert endeløse debatter, forskning og analyser om dens innflytelse på folks daglige liv. Videre har Andreas Hofgaard vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser som søker å forstå dens sanne omfang og mulige langsiktige implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske Andreas Hofgaard-fenomenet i dybden, analysere dets mest relevante aspekter og dets innvirkning på dagens samfunn.
| Andreas Hofgaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. mai 1748[1] København | ||
| Død | 20. feb. 1811[1] (62 år) Darbu | ||
| Beskjeftigelse | Amtmann | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Maria Gustafva Gahn (1781–) | ||
| Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark | ||
Andreas Hofgaard (født 28. mai 1748 i København, død 20. februar 1811 på Darbu i Eiker) var en dansk-norsk embedsmann. Han var assessor ved Overbergamtet og amtmann i Smaalenenes amt fra 1794 til 1804.[2]
Referanser
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 201
- ^ Tor Weidling, red. (2000). Eneveldets menn i Norge: sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Oslo: I samarbeid med Messel forl. s. 201. ISBN 8254800650.
Eksterne lenker
- (no) Andreas Hofgaard på NLIs Lokalhistoriewiki.