Frøydis Armand
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Frøydis Armand i dybden, analysere dets opprinnelse, utvikling og relevans i dag. Fra den første opptredenen til dens innvirkning på dagens samfunn har Frøydis Armand vært et tema med stor interesse og debatt på forskjellige områder. Gjennom de neste linjene vil vi undersøke dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, samt forholdet til andre relevante emner. For å kunne tilby en helhetlig visjon vil vi dykke ned i de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Frøydis Armand, med det formål å gi en bredere og berikende forståelse.
| Frøydis Armand | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. apr. 1949[1][2][3] Norge | ||
| Død | 11. okt. 2022[4][5][1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, dukkespiller, filmskuespiller | ||
| Ektefelle | Helge Jordal (–ukjent) | ||
| Far | Eilif Armand | ||
| Mor | Elisabeth Armand | ||
| Søsken | Merete Armand Yngvil Armand Gisken Armand | ||
| Barn | Matias Armand Jordal | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Per Aabels ærespris (2002) | ||
| IMDb | IMDb | ||
Frøydis Armand (født 9. april 1949 i Bergen, oppvokst i Asker, død 11. oktober 2022 i Oslo[6]) var en norsk skuespiller, kjent fra teater, film og fjernsyn[7].
Kunstnerisk virke
Teater
Frøydis Armand debuterte ved Nationaltheatret som Regine i Gengangere i 1972. Hun var ansatt ved teatret 48 år og spilte et hundretalls roller,[8] blant andre Lucy Brown i Tolvskillingsoperaen, Desdemona i Othello, Mary Cavan Tyrone i Lang dags ferd mot natt, Den eldre kvinna i Dødsvariasjoner, den kvinnelige hovedrollen i Kirsebærhaven, fortelleren i Nattergalen og moren i Blodbryllup.[9] På Torshovteatret spilte hun blant annet Marie i Woyzeck.[10]
Hun tolket flere Ibsen-roller, som Bolette i Fruen fra havet, Hedda i Hedda Gabler, Nora og fru Linde i Et dukkehjem, Hjørdis i Hærmennene på Helgeland, Gina Ekdal i Vildanden, Rottejomfruen i Lille Eyolf, Madame Helseth i Rosmersholm og Gunhild Borkman i John Gabriel Borkman.[11]
Dukketeater
Armand var også dukkespiller. I 1968 medvirket hun i oppsetningen av Mikko Matti og vennene hans, som Julian Strøm og Birgit Strøm var ansvarlige for. På scenen medvirket også Kjell Kjær og Elisabeth Strøm Henriksen.[12]
Film og fjernsyn
Armand spilte i en rekke filmer[13], blant annet Hustruer I, II og III. Hun hadde en gjesterolle i komiserien Mot i brøstet og spilte i mini-TV-serien Berlinerpoplene. I 2009 gjorde hun sitt inntog i Hotel Cæsar i rollen som Dagny Dallimore. Hun spilte også rollen som Nissekusine i NRKs adventserier Amalies jul og i Jul på Månetoppen. Sine siste opptredener på TV gjorde hun i komiserien Neste sommer, hvor hun spilte den bohemske moren til rollefiguren Per Ivar, spilt av Trond Fausa Aurvåg.
Priser og utmerkelser
- Gösta Ekmans minnefonds pris (1977)
- Per Aabels ærespris (2002)
- Aase Byes legat (2007)
Diskografi
- Album
- 1994: For den som elsker – med Stein Mehren & Ketil Bjørnstad
- 2007: Den fyrste song
- Deltar på
- 1971: Svartkatten-gruppa: Svartkatten
- 1974: Jenteloven-gruppa: Jenteloven
- 1995: Posten: Postens landeplager 1995
- 1999: NRK Radioteatret: Jobs bok
- 2001: Haugtussa av Arne Garborg (lydbok)
- 2002: Alice i Eventyrland av Lewis Carroll (lydbok)
- 2002: Geir Bøhren & Bent Åserud: Jul på Månetoppen
- 2003: Odel av Anne Karin Elstad (lydbok)
- 2003: Den tredje mann av Graham Greene
- 2004: Matilda av Roald Dahl (hørespill fra Lørdagsbarnetimen)
- 2006: De tre skjeletters øy og andre grøsserhistorier av Edgar Allan Poe
- 2006: Den røde døds maske og andre grøsserhistorier av Edgar Allan Poe
- 2007: Utvalgte noveller (lydbok), Lydbokforlaget
- 2007: Bjølsen Valsemølle: Over elva
- 2008: Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna (lydbok)
- 2008: En kald dag i helvete av Anne B. Ragde (lydbok)
- 2008: Malmö kammarkör, Malmö symfoniorkester & Bjarte Engeset: Grieg: Peer Gynt, Complete Incidental Music
- 2014: Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde (lydbok)
- 2016: MAI/Universal Music: MAI 1973–1983
Filmografi (utvalg)
- 2014 - Neste sommer
- 2009 – Hotel Cæsar
- 2000 – Aberdeen
- 1998 – Ole Aleksander Filibom-bom-bom
- 1996 – Hustruer III
- 1995 – Noe beroligende
- 1989 – Bryllupsfesten
- 1985 – Hustruer – ti år etter
- 1985 – Øye for øye
- 1981 – Saken Ruth Vang
- 1980 – Nedtur
- 1975 – Hustruer
- 1974 – Mors hus
Familie
Hun var datter av skuespilleren Eilif Armand og søster av skuespillerne Merete Armand og Gisken Armand. Armand var gift i noen år med skuespillerkollega Helge Jordal og var mor til jazzmusiker Matias Armand Jordal, Marte Armand Remlov og Eilif Armand Evje.
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Frøydis_Armand
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1796105, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0035276, besøkt 11. januar 2016
- ^ Våre Minnesider, jolstad.vareminnesider.no, besøkt 15. oktober 2022
- ^ Dagbladet, «Frøydis Armand er død», utgitt 11. oktober 2022
- ^ Den som så henne, glemte henne ikke nrk.no. Besøkt 12. oktober 2022
- ^ Ellen Horn: Frøydis Armand ( 1949-2022) - Norsk Shakespeare Tidsskrift
- ^ Kristian Seltun: Frøydis Armand (1949-2022) - Minneord i Aftenposten 25. oktober 2022
- ^ «FRØYDIS ARMAND | Nationaltheatrets forestillingsarkiv». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 5. januar 2023.
- ^ «WOYZECK (04.10.1984) | Nationaltheatrets forestillingsarkiv». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 5. januar 2023.
- ^ Mona Levin: Sterk og uangripelig god - Minneord i Aftenposten 13. oktober 2022
- ^ «Dukketeaterkongress på Frogner i helgen». Arbeiderbladet (på norsk). 25. oktober 1968. Besøkt 12. november 2017.
- ^ Medietilsynet Filmdatabase – Frøydis Armand
Eksterne lenker
- (en) Frøydis Armand på Internet Movie Database
- (no) Frøydis Armand hos Sceneweb
- (sv) Frøydis Armand i Svensk Filmdatabas
- (da) Frøydis Armand på Filmdatabasen
- (da) Frøydis Armand på danskefilm.dk
- (da) Frøydis Armand på danskfilmogtv.dk
- (en) Frøydis Armand hos The Movie Database