Formaldehyd
Formaldehyd-temaet er et tema som har fanget interessen til mange mennesker over tid. Siden fremveksten har Formaldehyd vært gjenstand for debatter, diskusjoner og en rekke undersøkelser. Dens relevans strekker seg til forskjellige felt, siden den har innvirkning på samfunnet, økonomien, teknologien og mange andre områder. Formaldehyd er et tema som har utviklet seg og tilpasset seg sosiale og kulturelle endringer, som alltid har vært i forkant av offentlig oppmerksomhet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Formaldehyd og dens betydning i dagens verden.
| Formaldehyd | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Andre navn | |||||
| Metanal | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | CH2O | ||||
| Molar masse | 30,026 g/mol | ||||
| Utseende | Fargeløs gass | ||||
| Tetthet | 10 kg/m3 | ||||
| Smeltepunkt | -117 °C | ||||
| Kokepunkt | -19,3 °C | ||||
Formaldehyd er et tidligere navn (trivialnavn) på aldehydet metanal, og det enkleste av aldehydene, oppdaget i 1859 av den russiske kjemikeren Aleksandr Butlerov. Det består av et karbonatom som har bundet til seg to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Formaldehyd løst i vann kalles formalin, som er meget bakteriedrepende.
Stoffet dannes i naturen, men er sterkt kreftfremkallende og en alvorlig trussel mot menneske- og dyreliv. WHO anslår at 15 milligram formaldehyd i én liter vann er helseskadelig.[1]
Fremstilling
Industrielt fremstilles formaldehyd av metanol ved hjelp av en katalysator. Ved temperaturer omkring 400 °C kan man over et katalysatormateriale blandet av et jernoksid og molybden få metanolen til å oksidere til formaldehyd og vanndamp:
- 2 CH3OH + O2 → 2 H2CO + 2 H2O
Metanolen avspalter hydrogen over en katalysator av sølv og temperaturer omkring 650 °C, hvorved det dannes formaldehyd:
- CH3OH → H2CO + H2
Formaldehyd i Norge
Dynea fremstiller formaldehyd som videreforedles til limstoffer og harpikser.
Formaldehyd
Balsamering av døde er vanlig praksis i USA, opprinnelig fordi mange kom fra helt andre steder i verden og ønsket å bli gravlagt i gamlelandet. Balsamering ble da iverksatt for best mulig bevaring av den døde underveis.[2] I Belfast og andre steder i Nordirland er dette problemet presserende, siden likkistene ikke er vanntette, og de døde senkes i graver der grunnvannet trenger inn. Formaldehyd skylles ut av dem og vaskes med grunnvannet ut i elver som Raglan på dens vei gjennom Belfast, ifølge en graver «et større problem enn asbest».[3] Stroppene som likkistene senkes med, etterlates nå i gravene fordi det er for farlig å berøre dem i etterkant.[4]
Referanser
- ^ Are Bøe Pedersen: «Å dø med planeten», Samtiden 1/2019 (s. 33)
- ^ Are Bøe Pedersen: «Å dø med planeten», Samtiden 1/2019 (s. 33)
- ^ Worse than zombies: Flooding Northern Ireland
- ^ Malachi O'Doherty: Toxins leaking from embalmed bodies in graveyards pose threat to the living, 11. mai 2015