I dag ønsker vi å ta opp temaet Katalysator, et aspekt som har fått aktualitet i nyere tid og som vekker interesse hos et bredt spekter av publikum. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Katalysator vært gjenstand for debatt, refleksjon og studier. Opp gjennom historien har Katalysator påvirket ulike livsområder, fra politikk til kultur, og relevansen har fortsatt å vokse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Katalysator, undersøke dens utvikling over tid og dens innvirkning i dag. Vi håper at denne analysen gir et bredere og rikere syn på Katalysator, og gir våre lesere en dypere forståelse av dette emnet av universell interesse.
En katalysator er et stoff som øker hastigheten på en kjemisk reaksjon, uten at det selv (permanent) forandres, dette prinsippet kalles katalyse. Tilstedeværelsen i prosessen åpner en alternativ reaksjonsvei med lavere aktiveringsenergi slik at flere molekyler får tilstrekkelig høy energi for å reagere ved lavere trykk og temperatur enn ellers. Visse katalysatorer kan også endre en reaksjon ved å selektivt påvirke aktiveringsenergiene for ulike komponenter i en blanding. Prosessen kalles katalyse.
Katalysator til gassrensing er i bruk blant annet i biler og andre motorkjøretøyer. Man renser luften slik at man bare får utslipp av nitrogengass, ikke nitrogenoksid. Dette er ikke så skadelig for miljøet. Katalysatoren oppnår driftstemperatur først etter seks kjørte kilometer, og den kan da begynne å rense utslippene.
Katalysatorer reagerer vanligvis med en eller flere stoffer og lager en midlertidig kjemisk substans som igjen reagerer for å lage det endelige produktet. I prosessen gjenskapes katalysatoren slik at den ikke blir forbrukt av prosessen. Det følgende et typisk reaksjons-forløp:
A og B er stoffene som skal reagere med hverandre til D som er sluttproduktet. C er katalysatoren.
A + C → AC (1)
B + AC → ABC (2)
ABC → CD (3)
CD → C + D (4)
Selv om katalysatoren (C) brukes opp i reaksjon (1) blir den produsert igjen i reaksjon (4). Derfor blir totale situasjonen slik
A + B + C → D + C
Katalysatoren blir altså hverken brukt opp eller produsert.
Det finnes tre hovedgrupper av katalysatorer, heterogene katalysatorer, homogene katalysatorer og biokatalysatorer (enzymkatalysatorer)[1].
Ved heterogen katalyse er reaktantene og katalysatoren i forskjellige faser. Denne blir mye brukt i industrien der reaktantene er i gassfase, mens katalysatoren er i fast form.
Katalysatorens reaksjonsselektivitet kan bli endret ved å gjøre alle de aktive setene identiske, vi kan feks ha alle metalpartiklene av lik størrelse. Formselektivitet er spesielt for mikroporøse materialer.
Heterogene katalysatorer kan deaktiveres ved flere måter, de vanligste er koksing, sintring og forgiftning.
Ved homogen katalyse er både reaktantene og katalysatoren i samme fase.
Vi kan kontrollere reaksjonsselektiviteten ved å kontrollere steriske og elektromagnetiske egenskaper ved å endre på ligandene.
En homogen katalysator kan deaktiveres ved metal leaching, liganddekomponering, luft- og fuktighetsfølsomhet, og forgiftning.
I biokatalyse eller enzymkatalyse er katalysatoren ofte ett enzym. Her vil ofte reaksjonen skje i ett vandig miljø ved moderate temperaturer.
Den vanligste måten for et enzym å bli deaktivert på er termisk tap av struktur, altså refolding og denaturering (inhibitor).