I dagens verden har Felag blitt et tema med stor relevans og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Felag tatt en uventet rolle, og genererer motstridende meninger og ulike posisjoner. Det er ingen tvil om at Felag har påvirket ulike sider av samfunnet, fra politikk til økonomi, inkludert kultur og dagligliv. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Felag og diskutere dens innflytelse i dag, så vel som dens mulige implikasjoner i fremtiden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss Felag fra flere perspektiver med mål om å bedre forstå dens omfang og betydning i dagens samfunn.
Felag er en gammel betegnelse på et formuesfellesskap, fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller.
Substantivet felag (gno félag) er satt sammen av substantivet fé (fe, også i overført betydning formue) og verbbasen lag (som har sammenheng med legge). Bokstavelig betyr det «å legge fe sammen», fellesdrift; i overført betydning «å sammentille verdier til et felles foretagende», et fellesforetak.[1][2]
Det gammelnorske substantivet félagi har opprinnelig betydning «en som er i formuefellesskap med en annen», en kompanjong, har også betydninger som kamerat, våpenbror og ektefelle, og var dessuten en eufemisme for det mannlige lem.[1][3][4] Det norske ordet felle (i betydningen kumpan) kommer av félagi, det samme gjør det engelske fellow.[5][3]