Ask og Embla

I dagens artikkel skal vi fordype oss i Ask og Embla, et tema som har vekket interessen til mange mennesker gjennom historien. Det er et bredt og mangfoldig konsept som dekker ulike aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets relevans på et personlig nivå. Ask og Embla har vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, generert motstridende meninger og reist grunnleggende spørsmål. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike tilnærmingene og perspektivene som har dukket opp rundt Ask og Embla, med sikte på å tilby en komplett og berikende visjon av dette svært relevante emnet. Bli med oss ​​på denne turen til Ask og Embla og oppdag alt dette fascinerende emnet har å tilby!

Ask og Embla på et frimerke fra Færøyene, 2003 av Anker Eli Petersen.

Ask og Embla er i norrøn mytologi de første menneskene på jorda.

Ifølge Snorre Sturlasons framstilling i Gylvaginning av den norrøne mytologien, ble de to første menneskene skapt ved at gudene, Bors sønner, Odin, Vilje og Ve, fant to trestokker på en strand, og ga dem menneskelige egenskaper. Gudene kalte mannen Ask og kvinnen Embla. Fra disse to menneskene nedstammer alle de mennesker som bor i Midgard.[1][2] I Eddakvadet Voluspå fortelles det imidlertid i strofene 17 og 18 at guden Odin ikke var sammen med Vile (Vilje) og Ve, men de to gudene Høne og Lodur, da de fant mannen Ask og kvinnen Embla på stranda som to trestokker, og at det var disse tre som ga dem de gudeliknende, menneskelige egenskapene.[2][3]

Den trestammen som ble til mannen, Ask, er uten tvil stammen av et asketre, slik det framgår av ordet selv, og av at treet ask kunne benyttes i skaldekunsten som kjennetegn på mann eller på kriger, slik Snorre Sturlason gir eksempler på i Skaldskaparmål i sin «Edda». Han forteller også blant annet at menn kan kjennetegnes i skaldediktningen ved bruk av mannlige trenavn, og kvinner ved kvinnelige trenavn.

Kvinnenavnet Embla har vært forsøkt forklart på ulike måter, også som vinranke. Flere, blant dem Sophus Bugge, har foreslått almetreet ut fra at ordet «Embla» og ordet «alm» kunne ha hatt et felles opphav en gang i tiden,[4] og muligheten har også vært holdt åpen for at Embla ikke refererer seg til en reell vekst i det hele tatt.[5] Bokstavrimet Ask/Embla mot Bibelens Adam og Eva kan tyde på at dikteren henviser til den bibelske skapelsesmyten.[6]

Referanser

  1. ^ Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind 1. Gyldendal. 1956. s. 270. 
  2. ^ a b Hansen, Jan-Erik Ebbestad (1999). Norrøne myter og sagn. Gyldendal fakta. s. 137. ISBN 8205255466. 
  3. ^ Holtsmark, Anne (1989). Norrøn mytologi. Samlaget. s. 164. ISBN 8252133444. 
  4. ^ Hallvard Magerøy (1956). «Alm». Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind 1. Gyldendal. s. 91. 
  5. ^ Simek 1996, side 74
  6. ^ Gro Steinsland (1995). «Hvordan ble hedendommen utfordret og påvirket av kristendommen?». Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge. Universitetsforl. s. 24. ISBN 8200224309. 

Litteratur