Surt
I dagens verden inntar Surt (person, emne, dato osv.) en relevant plass i samfunnet og i menneskers liv. Dens innflytelse strekker seg til alle områder, fra kultur til politikk, gjennom teknologi og økonomi. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Surt og hvordan den har formet verden vi lever i. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, vil vi analysere de ulike aspektene som gjør Surt til et tema av interesse for alle. Gjennom ulike synspunkter og studier skal vi forsøke å bedre forstå betydningen av Surt i vårt samfunn og i våre liv.
Surt er i norrøn mytologi en ildjotne som vokter Muspelheim med et sverd av ild.
Under ragnarok raser Bifrost sammen idet Surt rir over den. Frøy mangler sitt sverd i kampen, og Surt dreper ham og starter en verdensbrann som legger alt i aske.[1]
I Voluspå står det:
- Surt går sørfra med skogs skade (en kjenning for «ild»),
- valgud-sol fra sverdet skinner,
- grusfjell ramler, gygrer tumler,
- menn går henover helveien, himmelen revner.[2]
Surt nevnes ingen andre steder enn i disse linjene i Snorres gjengivelse av Voluspå. Peter Grove (1892-1975) mente at navnet Sort skulle leses som «sort», «svart», tilsvarende Sverting, saksernes konge, som hadde drept faren til den danske skjoldungekongen Ingjald Frodeson, omtalt av Saxo og i Beowulf-kvadet. Etter Groves mening beskriver ikke Voluspå verdens undergang, men et angrep av kong Sverting («Surt») som kom sørfra for også å drepe kong Ingjald.[3]
Referanser
- ^ Næss, Ellen Marie: «Ragnarok» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra
- ^ Thøger Larsens oversettelse av Voluspå
- ^ Peter Grove: Danmarks dåp (s. 215), forlaget Branner & Korch, København 1961
