I dagens verden har Esperanza Spalding tatt en ledende rolle både i hverdagen og i den profesjonelle sfæren. Med fremskritt innen teknologi og globalisering har Esperanza Spalding blitt et tema av konstant interesse, som genererer debatter, forskning og nye måter å tilnærme seg det på. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens implikasjoner på økonomien, har Esperanza Spalding påvirket på ulike måter, og transformert ikke bare måten vi samhandler på, men også måten vi tenker og forholder oss til miljøet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Esperanza Spalding, og analysere dens betydning og dens utvikling over tid.
Esperanza Spalding | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. okt. 1984[1][2][3]![]() Portland (Oregon)[4] | ||
Beskjeftigelse | Musikkpedagog, jazzmusiker, sanger, kontrabassist, komponist, plateartist, librettist ![]() | ||
Utdannet ved | Berklee College of Music[5] The Northwest Academy | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Grammy Award for beste nye artist (2011) (neste: Bon Iver, tema for: 53rd Annual Grammy Awards, forrige: Zac Brown Band)[6] Æresdoktor ved Berklee College of Music (2018)[7] Soul Train Music Awards (2012)[8] Grammy Award (2020)[9] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz, soulmusikk, funk[10] | ||
Instrument | Bassgitar, kontrabass,[11] gitar,[11] vokal,[11][12] bass[12] | ||
Aktive år | 2000– | ||
Plateselskap | Heads Up International, Concord Records, Merge Records | ||
Nettsted | http://www.esperanzaspalding.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Esperanza Spalding (født 1984) er en jazzmusiker fra USA som i 2009 var på Skavlan samtidig med utdelingen av Nobels fredspris.[13] Hun var ønskeartisten til Obama med Lang Lang.[14]
I oppveksten i Portland på vestkysten, ble hun fanget av Yo Yo Ma, en cellist som da hun var fire år. Som femtenåring ble hun konsertmester for et kammerorkester i hjemstaten Oregon. Utdannelsen har hun i jazz fra Portland State University og Berklee College of Music.[14] Hennes andre album het Esperanza og toppet Billboard i flere titalls uker i 2009.[15] Ved Canal Street (festival) i Arendal var hun i 2010, forøvrig samme året hun gjestet Nordland Musikkfestuke i Bodø by.[16] Etter å ha fått Grammy[17] for den vanskelige tredjeplata Chamber Music Society i 2011, var hun ved Nattjazz i Bergen i 2012.[18] Så protesterte hun i 2013 på Guantánamobukten fangeleir med We Are America.[19] Hun var ved Moldejazz i 2007[20], i 2008 på turne innom blant andre byene Bergen og Trondheim,[21] og 2016 igjen på Moldejazz' utescener.[19] Spalding spiller både ståbass og hengebass mens hun synger.[22]
Hun er blitt rangert som nummer 45 på Rolling Stone sin liste The 50 Greatest Bassists of All Time.[23]