Emanuel Schikaneder

I våre dager har Emanuel Schikaneder blitt et tema av stor betydning i det moderne samfunnet. Dens relevans spenner fra personlige aspekter til globale problemer, som påvirker hverdagen til mennesker, selskaper og myndigheter. Interessen for Emanuel Schikaneder har vært økende de siste årene, på grunn av dens innflytelse på ulike områder, som politikk, teknologi, kultur og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Emanuel Schikaneder og diskutere dens innvirkning i dag, samt mulige løsninger og strategier for å møte utfordringene.

Emanuel Schikaneder
FødtJohann Joseph Schickeneder
1. sep. 1751[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Straubing[5][4][6]
Død21. sep. 1812[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Wien[7][3][4][6]
BeskjeftigelseLibrettist, sanger, operasanger, skuespiller, dramatiker, teaterskuespiller, skribent, komponist, lyriker, teatersjef, dramaturg, regissør Rediger på Wikidata
EktefelleEleonore Schikaneder
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
Emanuel Schikaneder på Commons

Emanuel Schikaneder, egentlig Johann Joseph Schickeneder (født 9. september 1751 i Straubing, Bayern, død 21. september 1812 i Wien) var en tysk og østerriksk skuespiller, sanger, regissør, dikter og teaterdirektør. Han er mest kjent for å ha skrevet librettoen til Tryllefløyten.

Liv og virke

1773 trådte han inn i Moserschen Schauspielgesellschaft og ble senere deres regissør. Arbeidet førte ham i 1780 til Salzburg, hvor han ble kjent med Wolfgang Amadeus Mozart.

I Wien ledet han fra 1785 Kärntnertortheater og spilte også i Burgtheater. Keiser Josef II nektet ham å oppføre et teater foran bymuren, derfor dro han til Regensburg i Bayern.

Han dro derimot snart tilbake til Wien, der et teater ble oppført på hans anmodning i Wiens den gang største leiegård, Freihaus auf der Wieden. Dette teateret åpnet 12. juli 1789 med et stykke skrevet av ham, Der dumme Anton im Gebirge. 30. september 1791 fant premieren på hans største suksess sted her, syngespillet Tryllefløyten med musikk av Mozart. Schikaneder spilte selv rollen som Papageno. Angivelig ga suksessen så store inntekter at Schikaneder (med hjelp av Kaufmanns Zitterbarth) kunne bygge et nytt teater, Theater an der Wien, rett i nærheten. Freihaus-teateret ble stengt i 1801. Theater an der Wien ble også åpnet med en Schikaneder-opera, nemlig Alexander, den 13. juni 1801 med musikk av Franz Toyber. Schikaneder benyttet kostbare dekorasjoner og effekter til sine forestillinger.

Han ledet teateret til 1806 og dro deretter til Brünn og Steyr. Fordi krig førte til at tidens valuta sank i verdi fra 1811, tapte Schikaneder sin siste formue og døde åndelig forvirret som tigger (Honolka) i Wien.

Emanuel Schikaneder skrev 55 teaterstykker og 44 libretti til opera og syngespill.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emanuel-Schikaneder, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b c REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024
  4. ^ a b c d Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID 1126, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10262, besøkt 3. desember 2020
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014

Litteratur

  • Honolka, Kurt: Papageno. Emanuel Schikaneder. Der große Theatermann der Mozart-Zeit, Salzburg und Wien 1984
  • Komorzynski, Egon: Emanuel Schikaneder. Ein Beitrag zur Geschichte des deutschen Theaters, Wien 1951.
  • Perl, Helmut: Der Fall "Zauberflöte". Mozarts Oper im Brennpunkt der Geschichte, Darmstadt 2000.

Eksterne lenker