I dagens verden har Eiliv Odde Hauge blitt et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av applikasjoner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i den globale økonomien, har studiet av Eiliv Odde Hauge fått ubestridelig betydning i ulike kunnskapsfelt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Eiliv Odde Hauge og dens innflytelse på vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som vil tillate oss å bedre forstå betydningen og omfanget av Eiliv Odde Hauge i den moderne verden.
Etter at fjerde brigade hadde overgitt seg i Vestre Slidre 30. april tok Hauge og to andre soldater (Wilhelm Mohn og Ruben Langmo) seg over fjellet til Årdal i Sogn. De reiste videre til Ålesund med bil og båt. De ønsket å reise til fronten lenger nord, men klarte ikke å finne skyss nordover. De bestemte seg for å reise over sjøen til Storbritannia. En politimann i Ålesund samlet rundt 15 personer, inkludert to briter og en tysk jøde, som ville reise.[11][12] Rett etter den tyske okkupasjon av Sør-Norge 1940 forlot han og de andre medreisende Norge om bord på MK «Nyo» som gikk ut fra Ålesund den 30. mai 1940. MK «Nyo» gikk til Baltasound på Shetland.[13][14] Hauge var soldat i den norske Brigaden i Skottland[15] før han ble sjef for Norwegian Government Film Unit i London.[8] Han debuterte som forfatter i 1941.
^Dahl, Hans Fredrik (1991). En fører blir til. Oslo: Aschehoug. s. 262. ISBN8257409049. «I mellomtiden hadde en ung deltaker i klubben, Adolf Egeberg jr., på et møte annonsert at han aktet å anmelde intet mindre enn et norsk nasjonalsosialistisk parti til høstens valg. Dette NNSAP var stiftet våren 1932, og opplevede i året for Hitlers maktovertakelse et betydelig tilsig av begeistrede Oslo-gymnasiaster - så betydelig at partiet ble «den ledende gymnasiast-organisasjon» i hovedstaden ifølge sin rival Mot Dag. Den 24-årige Egeberg opptrådte gjerne i noe hans tilhørere oppfattet som SS-uniform, slo i bordet og krevde en norsk Hitler-bevegelse straks. Fürst gikk derfor til Quisling og maste på ham igjen: Nå gjaldt det å komme unge Egeberg i forkjøpet.»
^Eriksen, Thomas Hylland (16. juli 2019). «Det uoppløselige episke element i Sunndal». morgenbladet.no. Besøkt 5. september 2020. «Eiliv Odde Hauge gir uforvarende et innspill til en sentral litteraturdebatt, som handler om en dokumentarforfatters rett til å fjerne seg fra kildene og spekulere, fargelegge og kanskje endog dikte litt selv. I det siste tilfellet er det vanlig at sjangerbetegnelsen dokumentarroman brukes.»