I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til Vera Reff, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Vera Reff skapt debatt, interesse og nysgjerrighet på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere betydningen av Vera Reff i den nåværende konteksten, så vel som dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I tillegg vil vi fordype oss i dets historiske, kulturelle og sosiale implikasjoner, og tilby et detaljert perspektiv som vil tillate oss å bedre forstå relevansen av Vera Reff i dagens verden.
Vera Reff | |||
---|---|---|---|
Født | 1919![]() | ||
Død | 1985![]() | ||
Beskjeftigelse | Journalist ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Årets Ølhund (1978) |
Veronica «Vera Reff» Hartmann Johansson (født 1919 på Lillestrøm, død 1985) var en norsk forfatter og journalist, mest kjent for sin førtiårige kjendisspalte i Aftenposten, «Veronica på strøket».[1] Oppvokst på Nøtterøy startet hun i Aftenposten (1945) etter å ha mislyktes i et forsøk på å få jobb i Tønsberg Blad. Hennes intervju foregikk på Anden Etage eller Grillen. Ifølge språkprofessor Finn-Erik Vinje ble begrepet kjendis først tatt i bruk i A-magasinet av Reff (8. juni 1968).[2] Hennes kanskje mest provoserende intervju ble gjort med den svenske skøytelederen Sven Låftman. Reff lanserte i en kommentar i februar 1966 ideen som senere ble kalt Gunder-metoden.[3] Hun var gift med jazzjournalisten Syver Reff, de var begge profesjonelt interessenter innen hesteveddeløp. Hun mottok også prisen Årets Ølhund.