I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Dupuytrens kontraktur. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Dupuytrens kontraktur spilt en grunnleggende rolle i menneskets historie. Gjennom årene har det utløst debatt, inspirert teknologiske fremskritt og vært gjenstand for utallige studier og forskning. Gjennom denne artikkelen vil vi oppdage de ulike aspektene som gjør Dupuytrens kontraktur til et så relevant tema og verdig å bli utforsket i dybden.
Dupuytrens kontraktur | |||
---|---|---|---|
![]() Dupuytrens kontraktur er en type fibromatose, svulstlignende fortykkelse av bindevev, i håndflatene. Bildet viser sammentrekning av senene til ringfingeren. Blir kontrakturen værende vil ledd og andre strukturer blir fiksert i bøyd tilstand. | |||
Område(r) | Ortopedi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | M72.0 | ||
ICD-9-kode | 728.6 | ||
OMIM | 126900 | ||
DiseasesDB | 4011 | ||
eMedicine | 329414, 1238712 | ||
MeSH | D004387 |
Dupuytrens kontraktur, også kalt palmar fibromatose, «krokfinger» og «vikingfinger»,[1][2] er en arvelig sykdom i bindevevet som fører til fortykninger, knuter og sammentrekninger av senedrag i håndflatene og etter hvert gjør det umulig å strekke ut hendene og fingrene. Denne typen fibromatose rammer oftest ring- og lillefingeren, som blir fastlåst i en krum stilling. Sykdommen skyldes unormal oppsamling av kollagen i bindevevet.
Dupuytrens kontraktur er vanligst i Norden. I Sverige, der sykdommen også kalles «vikingasjukan», regner en med at åtte prosent av befolkningen har den. Dupuytrens kontraktur forekommer mye oftere hos menn enn kvinner. Den rammer særlig eldre.
Tradisjonelt har tilstanden blitt behandlet med kirurgi. En nyere metode er å sprøyte inn et enzym som løser opp og gjør bindevevet så skjørt at en kan bøye tilbake fingrene.
Sykdommen er oppkalt etter den franske kirurgen Guillaume Dupuytren (1775–1835) som i 1831 beskrev en operasjon for å rette opp tilstanden.[3]
![]() | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |