I dagens verden har Doctor artium blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike samfunnsområder. Fra den vitenskapelige til den politiske sfæren har Doctor artium fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, ledere og innbyggere generelt, og har generert intens debatt og analyser rundt implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene og perspektivene til Doctor artium, undersøke dens innvirkning i dag og mulige anslag for fremtiden. Fra dens opprinnelse til dens utvikling, inkludert dens virkninger på nåtiden, vil vi fordype oss i en fullstendig og uttømmende analyse av Doctor artium, og adressere dens positive, negative og kontroversielle aspekter.
Doctor artium, forkortet dr.art., er en doktorgrad i humaniora som ble innført ved Universitetet i Bergen i 1985[1] og ved Universitetet i Oslo i 1991.[2] Graden ble også tildelt ved Universitetet i Trondheim/Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø.
Graden ble innført i Bergen som en av de første doktorgradene med organisert doktorgradsprogram og forskeropplæring. Gradene dr.polit. og dr.psychol. ble innført samtidig. I forbindelse med gradsreformen i høyere utdannelse har graden blitt faset ut frem til 2008, og blir ikke lenger tildelt. Ved Universitetet i Oslo eksisterte graden i korte 17 år, og er den doktorgraden som har hatt kortest levetid ved universitetet.[2]
Før innføringen av dr.art. tok man den filosofiske doktorgrad (dr.philos.) i de humanistiske fagene. Også etter innføringen av dr.art. var det mulig å ta dr.philos. i stedet. Etter 2008 tar man enten ph.d. (hvis man er tatt opp på et organisert doktorgradsprogram) eller dr.philos.[2]