Humaniora

I denne artikkelen vil Humaniora bli behandlet med det formål å analysere dens betydning og relevans i dag. Humaniora har vært gjenstand for en rekke studier og debatter gjennom årene, og har vist dens innvirkning på ulike samfunnsområder. Likeledes har dette temaet gitt opphav til motstridende meninger blant eksperter og spesialister, noe som gjør det nødvendig å utdype studiet og forståelsen. Gjennom en detaljert analyse vil ulike tilnærminger og perspektiver rundt Humaniora bli utforsket, for å gi et helhetlig syn på dens betydning og virkning i den aktuelle konteksten.

Den greske filosofen Platon, en tidlig representant for humaniora

Humaniora eller humanistiske fag er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra naturvitenskap eller realfag og (fra annen halvdel av 1900-tallet) fra samfunnsvitenskap.

Faget skilles også tradisjonelt fra universitetsfag som teologi, jus og medisin, men i dag kan ofte teologi regnes som et humaniorafag, og humaniora har også berøringspunkter med rettsvitenskapen. Samfunnsvitenskapene oppstod som humanistiske fag og grensen mellom humaniora og moderne samfunnsvitenskaper er flytende. Humaniora kalles av og til for «menneskevitenskapene». I akademisk sammenheng betegner «humanist» en fagperson eller student innen et humanistisk fag, ofte med tilknytning til et humanistisk fakultet.

Foruten disiplinene filosofi og historie, regnes fagområder som idéhistorie, kunsthistorie og estetikk, arkeologi, kulturhistorie (folkloristikk og etnologi), litteraturvitenskap, språk (filologi og lingvistikk) og musikkvitenskap til humaniora. Nyere disipliner som medievitenskap regnes også til humaniora. I ulike former for kulturstudier kan skillet mellom humaniora og samfunnsvitenskap være mer formelt enn reelt.

Se også

Litteratur