Distriktet Hinterrhein
I dagens verden har Distriktet Hinterrhein blitt et tema med stor relevans og interesse. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller rett og slett dens betydning i dagliglivet, har Distriktet Hinterrhein fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Det er et tema som har skapt debatt, kontrovers og refleksjon, og som har inspirert enkeltpersoner og lokalsamfunn til å ta grep. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen og betydningen av Distriktet Hinterrhein, så vel som dens innflytelse på ulike aspekter av livet.fromJson=lag meg et langt generisk introduksjonsavsnitt for en artikkel fra en artikkel
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Distriktet Hinterrhein | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Land |  Sveits | ||
| Hovedstad | Thusis | ||
| Areal | 617,63 kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 1 987 meter | ||
 Distriktet Hinterrhein 46°35′09″N 9°25′34″Ø | |||
_wappen.svg)
Distriktet Hinterrhein (tysk: Bezirk Hinterrhein, retoromansk: dertgira Rain posteriur) er et forvaltningsdistrikt i den sveitsiske kantonen Graubünden. Distriktet er oppkalt etter den sørlige (eller «bakre») kildeelven av Rhinen og omfatter dalen til denne samt dalen til Averser Rhein. Det dekker et areal på 615 km² og har 12 500 innbyggere. Området er overveiende tyskspråklig (85 %; inkludert enkelte walsertyske kommuner), men har en retoromansktalende minoritet (sutsilvan-dialekten; 6 %). To prosent snakker italiensk.
Distriktets fire kretser gjenspeiler den naturlige og kulturelle inndelingen av distriktet:
- Rheinwald (= «Rhinskogen», men avledet av retoromansk Valragn = «Rhindalen») helt syd er den øverste delen av Hinterrheindalen, som strekker seg i vest–øst-retning. Den ble på 1200-tallet kolonialisert av walserfolket og er derfor tysktalende. Landsbyene ligger mellom 1420 og 1620 moh., og landskapet er omgitt av høye fjell på alle sider (3402 moh. i Rheinwaldhorn). Via San Bernadino-passet og -tunnelen er Rheinwald forbundet med Valle Mesolcina og via Splügenpasset med Italia i syd. Nedover begrenses Rheinwald gjennom et juv (Roflaschlucht).
- Schams (tysk) eller Val Schons (retoromansk) er Hinterrheindalens midterste del, som strekker seg i syd–nord-retning. Inntil midten av 1900-tallet var området nesten rent retoromansktalende, men tysk har nå fått større utbredelse. Dalen ligger mellom 1094 og 883 moh. og avgrenses nedover gjennom atter et juv (Viamala).
- Kretsen Thusis ( ret. Tusaun / Tusàn inkludert Heinzenberg som kalles Mantogna på retoromansk) lenger nord er den nederste venstre (vestre) delen av Hinterrheindalen.
- Domleschg (ret. Tumleastga) helt nord er den nederste høyre (østre) delen av Hinterrheindalen ved inngangen til Albuladalen.
- Avers ( ret. Val d´Avras ) utgjør den øverste delen av dalen til Averser Rhein syd for Schams, og er også en gammel walserbosetning.
Distriktet Hinterrheins nabodistrikter er Surselva i vest, Imboden og Plessur i nord, Albula i øst, Maloja i sydøst og Moesa i sydvest. Dessuten grenser det til Ticino i vest og Lombardia (Italia) i syd. Det fins ingen direkte trafikkforbindelser til Ticino, Surselva eller distriktet Maloja.
Distriktene i Graubünden er rent administrative enheter. Distriktet Hinterrhein består av fem kretser (tysk Kreis, ret. circul) og 38 kommuner (tysk Gemeinde, ret. cumün), som har stor grad av politisk selvstyre.
Oversikt over distriktets kretser og kommuner
| Kreis Avers / Circul d'Avras | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Avers | 93 | 184 | 94 % | 2 % | 1 % |
| Kreis Domleschg / Circul da Tumleastga | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Almen / Almens | 8 | 223 | 96 % | 3 % | 0 % |
| Veulden / Feldis | 8 | 141 | 85 % | 14 % | 0 % |
| Farschno / Fürstenau | 1 | 329 | 92 % | 3 % | 2 % |
| Pasqual / Paspels | 5 | 464 | 94 % | 4 % | 1 % |
| Pratval | 1 | 250 | 95 % | 4 % | 0 % |
| Roten / Rodels | 2 | 271 | 91 % | 4 % | 2 % |
| Giuvaulta / Rothenbrunnen | 3 | 303 | 83 % | 8 % | 2 % |
| Scharons / Scharans | 14 | 825 | 96 % | 2 % | 1 % |
| Sched / Scheid | 12 | 145 | 79 % | 19 % | 0 % |
| Seglias / Sils im Domleschg | 9 | 854 | 87 % | 2 % | 3 % |
| Traun / Trans | 7 | 59 | 91 % | 9 % | 0 % |
| Tumegl / Tomils | 3 | 355 | 91 % | 4 % | 0 % |
| Hele kretsen | 73 | 4219 | 91 % | 4 % | 1 % |
| Kreis Rheinwald / Circul da Valragn | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Hinterrhein | 48 | 97 | 75 % | 1 % | 14 % |
| Nufenen | 28 | 159 | 97 % | 0 % | 1 % |
| Splügen | 60 | 446 | 90 % | 2 % | 3 % |
| Sufers | 35 | 133 | 91 % | 3 % | 1 % |
| Hele kretsen | 171 | 835 | 90 % | 2 % | 4 % |
| Kreis Schams / Circul Val Schons | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Andeer | 30 | 724 | 81 % | 9 % | 2 % |
| Farera / Ausserferrera | 32 | 49 | 94 % | 2 % | 2 % |
| Casti-Vargistagn / Casti-Wergenstein | 26 | 61 | 43 % | 55 % | 2 % |
| Clugén / Clugin | 2 | 27 | 97 % | 3 % | 0 % |
| Donat / Donath | 5 | 229 | 41 % | 54 % | 1 % |
| Calantgil / Innerferrera | 44 | 37 | 94 % | 4 % | 0 % |
| Lon / Lohn | 8 | 50 | 48 % | 52 % | 0 % |
| Maton / Mathon | 15 | 57 | 46 % | 54 % | 0 % |
| Pignia | 13 | 118 | 75 % | 20 % | 1 % |
| Runtgaglia, Runcáglia / Rongellen | 2 | 44 | 89 % | 9 % | 0 % |
| Ziraun-Reschen / Zillis-Reischen | 24 | 368 | 80 % | 13 % | 1 % |
| Hele kretsen | 201 | 1764 | 73 % | 20 % | 1 % |
| Kreis Thusis / Circul da Tusaun | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Cazas, Tgazas / Cazis | 7 | 1501 | 84 % | 5 % | 3 % |
| Flearda / Flerden | 6 | 195 | 96 % | 4 % | 1 % |
| Masagn / Masein | 4 | 399 | 93 % | 3 % | 0 % |
| Purtagn / Portein | 3 | 21 | 100 % | 0 % | 0 % |
| Preaz, Prez / Präz | 11 | 170 | 96 % | 3 % | 1 % |
| Sarn | 8 | 141 | 97 % | 0 % | 2 % |
| Tartar | 2 | 173 | 97 % | 1 % | 2 % |
| Tusaun, Tusàn, Tusang / Thusis | 7 | 2595 | 78 % | 4 % | 5 % |
| Tschappina | 25 | 160 | 98 % | 1 % | 0 % |
| Urmagn / Urmein | 4 | 98 | 99 % | 0 % | 0 % |
| Hele kretsen | 77 | 5453 | 84 % | 4 % | 3 % |
Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005.
Graubündens tidligere distrikter | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||