Distriktet Albula

I dagens verden er Distriktet Albula et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk til populærkultur har Distriktet Albula fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Over tid har Distriktet Albula blitt et globalt fenomen som har skapt debatt, kontrovers og, i noen tilfeller, en inderlig tilhengerskare av følgerne. Etter hvert som det 21. århundre skrider frem, fortsetter Distriktet Albula å være et tema av interesse, og dets innflytelse gjenspeiles i måten folk samhandler, informerer og forholder seg til hverandre på. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Distriktet Albula på dagens samfunn og analysere dens relevans i den moderne verden.

Distriktet Albula

Våpen

LandSveits’ flagg Sveits
Areal693,47 kvadratkilometer
Høyde o.h.2 169 meter
Kart
Distriktet Albula
46°39′43″N 9°34′32″Ø
Distriktet Albula på Commons
Kart over beliggenheten av og kommunene i distriktet Albula

Distriktet Albula (tysk: Bezirk Albula, retoromansk: dertgira Alvra) var et forvaltningsdistrikt midt i den sveitsiske kantonen Graubünden. Det ble erstattet av Regionen Albula 1. januar 2017 som del av en reorganisering av kantonen.[1] Distriktet var oppkalt etter elven Albula (ret. Alvra) og omfatter dalen til denne samt dalen til bielven Julia (ret. Gelgia). Det dekker et areal på 723 km² og har 8 700 innbyggere. Området var overveiende retoromansktalende (surmiran-dialekten; i dag 26 %), men tysk er nå det største språket i distriktet (66 %). Retoromansk er imidlertid fremdeles flertallsspråket i flere kommuner, spesielt i Surses (tysk Oberhalbstein), som er dalen til Julia og ett av distriktets kretser. Tre prosent snakker italiensk; mesteparten av disse bor i kommunen Bivio lengst syd i distriktet.

Distriktet Albulas nabodistrikter var Hinterrhein og Plessur i vest, (Prättigau/)Davos i nord og Maloja i øst. Forbindelsen til distriktet Maloja skjer over Julier- eller Albula-passet eller gjennom Albulatunnelen (jernbane)

Distriktene i Graubünden var rent administrative enheter. Distriktet Albula bestod av fire kretser (tysk Kreis, ret. circul) og 23 kommuner (tysk Gemeinde, ret. cumün), som har stor grad av politisk selvstyre. Disse er:

Alvaschagn / Alvaschein
Stierva
Lantsch / Lontsch / Lenz
Casti / Tiefencastel
Kreis Alvaschein / Circul Alvaschagn
Kommunens
navn 		Areal
(km²) 		Innbygger-
tall 		Språk
tysk ret. ital.
Alvaschagn / Alvaschein 4 143 53 % 40 % 3 %
Mon 8 91 45 % 52 % 1 %
Mutten 10 87 99 % 1 % 0 %
Stierva 11 134 33 % 66 % 1 %
Casti / Tiefencastel 15 261 58 % 38 % 1 %
Vaz / Obervaz 43 2 641 82 % 9 % 2 %
Hele kretsen 91 3 357 76 % 16 % 2 %
Kreis Belfort / Circul Belfort
Kommunens
navn 		Areal
(km²) 		Innbygger-
tall 		Språk
tysk ret. ital.
Alvagni / Alvaneu 36 421 76 % 17 % 3 %
Brinzauls / Brienz 13 114 68 % 32 % 0 %
Lantsch / Lenz 22 505 54 % 37 % 2 %
Schmitten 11 266 94 % 1 % 1 %
Surava 7 200 78 % 11 % 2 %
Hele kretsen 89 1 506 71 % 21 % 2 %
Kreis Bergün / Circul da Bravuogn
Kommunens
navn 		Areal
(km²) 		Innbygger-
tall 		Språk
tysk ret. ital.
Bravuogn / Bergün 146 505 84 % 11 % 3 %
Filisour / Filisur 44 487 85 % 3 % 7 %
Wiesen 30 347 97 % 2 % 0 %
Hele kretsen 220 1 339 88 % 6 % 4 %
Circul Surses / Kreis Surses
Kommunens
navn 		Areal
(km²) 		Innbygger-
tall 		Språk
tysk ret. ital.
Beiva / Bivio 77 220 55 % 12 % 29 %
Cunter 7 215 36 % 51 % 6 %
Murmarera / Marmorera 19 47 57 % 35 % 6 %
Mulegns 34 27 42 % 58 % 0 %
Riom-Parsonz 56 335 34 % 64 % 2 %
Salouf 31 213 20 % 78 % 1 %
Suagnign / Savognin 22 982 37 % 53 % 4 %
Sur 23 84 22 % 75 % 3 %
Tinizong-Rona 54 353 39 % 50 % 3 %
Hele kretsen 323 2 476 37 % 53 % 6 %

Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005.

Referanser

  1. ^ Swiss Federal Statistical Office - Amtliches Gemeindeverzeichnis der Schweiz - Mutationsmeldungen 2016 accessed 16 February 2017