I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Den tredje franske republikk på ulike aspekter av hverdagen. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans i historien, har Den tredje franske republikk satt sine spor på ulike områder. Vi vil analysere hvordan Den tredje franske republikk har formet måten vi forholder oss til verden rundt oss på, samt dens rolle i utviklingen av samfunnet. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå viktigheten av Den tredje franske republikk og hvordan det har markert et før og etter i vår virkelighetsoppfatning. Denne artikkelen tar sikte på å tilby et bredt og mangfoldig syn på Den tredje franske republikk, og tar for seg ulike perspektiver og mulige implikasjoner for fremtiden.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
![]() |
Eldre historie |
Frankerne Huset Capet Huset Valois Bourbon-dynastiet (1) |
Nyere historie |
Den franske revolusjon 1. republikk 1. keiserdømme Bourbon-restaurasjonen Julimonarkiet 2. republikk 2. keiserdømme Pariskommunen 3. republikk Vichy-regimet 4. republikk 5. republikk |
Den tredje republikk i Frankrike, (fransk, La Troisième Republique, ofte stavet La 3ème Republique) (1870/75-10. juli 1940) er betegnelsen på det franske styresett og i videre forstand epokebetegnelse for den tilsvarende periode i landets historie mellom Det andre franske keiserdømme og Den fjerde republikk.[1][2] Det var et republikansk parlamentarisk demokrati som kom til den 4. september 1870 etter keiser Napoleon IIIs fall under den fransk-prøyssiske krig.
Kort tid etter proklamasjonen ble den tredje republikk avbrutt av et revolusjonært folkestyre, Pariskommunen, som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjeringen. Pariskommunen varte kun i 72 dager, 18. mars–28. mai 1871.
Den tredje republikk ble formelt grunnlagt 30. januar 1875, ved at nasjonalforsamlingen fattet detaljerte vedtak om hvordan republikkens president skulle velges.
Den tredje republikk overlevde helt til den tyske invasjon av Frankrike under annen verdenskrig den 10. juli 1940, da makten i landet ble overtatt av Vichy-regimet.
Adolphe Thiers kalte republikanismen i 1870-årene for «den form for regjering som splitter Frankrike i minst grad»;[3] imidlertid var politikken under den tredje republikk skarpt polarisert. På venstre side marsjerte det reformistiske Frankrike, arvinger av den franske revolusjon, og på den høyre side sto det konservative Frankrike, solid plantet i bondestanden, den katolske kirke, og den franske hær, ledet av tradisjonalistene.[4] Til tross for polariseringen mellom radikale og reaksjonære krefter, varte den tredje republikk i sytti år, noe som gjorde det til det regjeringssystem i Frankrike som varte lengst etter sammenbruddet til Ancien Régime (det gamle styresett). Tidsepoken representerer også perioden hvor Frankrike koloniserte store deler av Afrika (Det «andre» franske koloniriket) og var sterkt deltakende i første verdenskrig.