I dagens verden har Johannes Bjerg blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller dens relevans i det vitenskapelige feltet, fortsetter Johannes Bjerg å skape debatt og fascinasjon på ulike områder. Etter hvert som tiden går, fortsetter Johannes Bjerg å utvikle seg og overraske samfunnet, og demonstrerer dets betydning og evne til å fortsette å tiltrekke seg oppmerksomheten til et mangfoldig publikum. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike fasettene og perspektivene knyttet til Johannes Bjerg, med sikte på å gi et komplett og berikende syn på dette globalt relevante emnet.
Johannes Bjerg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. jan. 1886[1][2][3]![]() Ødis | ||
Død | 17. feb. 1955[4]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Billedhugger ![]() | ||
Barn | Kresten Bjerg | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Garnisons kirkegård[5] | ||
Utmerkelser | Thorvaldsenmedaljen (1944) | ||
Johannes Clausen Bjerg (født 26. januar 1886, død 10. februar 1955) var en dansk billedhugger og professor ved Kunstakademiet i København.
I ungdommen studerte Bjerg kunst på egen hånd samtidig som han arbeidet som billedskjærer. Han reiste til Paris i 1911 og ble en del av kretsen rundt Pablo Picasso. Han ble medlem av Section d'Or uten å stille ut sammen med gruppen.
Da første verdenskrig brøt ut vendte han tilbake til Danmark. Året etter hadde han sitt gjennombrudd med «Abessinier».
Bjerg hadde en omfattende samling av verk bak seg og mottok flere priser og utmerkelser, blant annet Thorvaldsenmedaljen i 1944 for «Den tungsindige atlet» og Dannebrogordenen.
Han var direktør ved Kunstakademiet 1943–1946.