I våre dager er Denver & Rio Grande Railroad et mye omtalt tema i samfunnet. I årevis har Denver & Rio Grande Railroad vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, og skapt motstridende meninger og standpunkter. Gjennom historien har Denver & Rio Grande Railroad hatt en betydelig innvirkning på menneskers liv, og påvirket måten de tenker, handler og forholder seg til omgivelsene på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Denver & Rio Grande Railroad, analysere dens betydning og implikasjonene den har på våre daglige liv. Å vite mer om Denver & Rio Grande Railroad vil tillate oss å bedre forstå omfanget og hvordan vi kan adressere det positivt i hverdagen.
Denver & Rio Grande Railroad | |||
---|---|---|---|
![]() D&RGW var den siste private operatør av langdistanse passasjertog i USA. Her er selskapets ekspresstog «Rio Grande Zephyr» klar til avgang fra Denver i 1983. | |||
Etablert | 1870 | ||
Opphørt | 1996 | ||
Etterfølger(e) | Southern Pacific Railroad | ||
Hovedkontor | Denver (USA, Colorado) | ||
Land | USA | ||
Styreleder | William Jackson Palmer (1870) | ||
Denver & Rio Grande Railroad (D&RG - i dagligtale gjerne omtalt som Rio Grande) var et amerikansk jernbaneselskap stiftet i 1870 av William Jackson Palmer og William Bell som Denver & Rio Grande Railway Company. I 1917 nådde D&RGs linjenett sin største utstrekning på like under 6 000 miles (9 654 km). Selskapet hadde det mest omfattende smalspornettet i USA, i tillegg til sitt normalspornett. D&RG hadde jernbanelinjer i delstatene Colorado, New Mexico og Utah.
I 1988 kjøpte Rio Grande Industries opp jernbanenettet til Southern Pacific Railroad. Jernbanedriften på det sammenslåtte nettet fortsatte under navnet Southern Pacific. 11. september 1996 fusjonerte Union Pacific Railroad og Southern Pacific, og Rio Grande opphørte som selskap.
William Jackson Palmer og William Bell stiftet Denver & Rio Grande Railway Company i 1870. Palmer hadde som ambisjon å skape en nord-sør forbindelse mellom Denver og Mexico, og å bygge sidebaner inn i fjellene langs linjen. Med tanke på det vanskelige fjellterrenget jernbanen ville møte, falt valget av sporvidde på 3 fot (914 mm). Fordelen med en smalsporet jernbane er at den er lettere og billigere å bygge i bratt og ulendt terreng. Ulempen er lavere aksellast, dårligere stabilitet, og lavere toppfart på togene. Sporleggingen sørover fra Denver startet i 1871.
En bitter strid i 1878 med erkerivalen Atchison, Topeka & Santa Fe Railway (AT&SF) om traséen gjennom Royal Gorge endte med voldelige sammenstøt og rettssak. Resultatet ble en avtale der D&RG lovte å stoppe sin ekspansjon sørøver, mens AT&SF skulle trekke seg ut av fjellområdene i Colorado. På tross av avtalen med AT&SF nådde D&RG byen Santa Fe ved hjelp av stråselskaper. Denne smalsporede linjen het offisielt Santa Fe Branch, men fikk snart kallenavnet «Chili Line». D&RG var imidlertid tvunget til å gi opp ambisjonene om utvidelse videre sørover, og nådde aldri sitt opprinnelige mål som var Mexico by.
I 1879 begynte D&RG å bygge en linje fra Antonito til San Juan-fjellene for å betjene gruveindustrien der. Den smalsporede linjen på omtrent 320 kilometer ble åpnet til Durango i 1881 og fikk navnet San Juan Extension (San Juan-linjen). En ytterligere forlenging fra Durango til gruvebyen Silverton ble fullført året etter. En normalsporet sidebane fra Durango til Farmington ble bygd i 1905, men den ble konvertert til smalspor i 1923. San Juan-linjen ble nedlagt og fjernet i 1969 - med unntak av to delstrekninger: Antonito - Chama og Durango - Silverton. Per 2024 drives disse strekningene som mueumsjernbaner.
Linjen gjennom Royal Gorge ble også forlenget til Salida og videre til gruvebyen Leadville. Denne linjen ble forlenget videre over Tennessee Pass og til Grand Junction. En annen Linje over Marshall Pass og til Gunnison og Montrose ble bygd i 1881.
D&RG hadde ikke konsesjon i delstaten Utah, og for å kunne ekspandere videre vestover, opprettet Palmer selskapet Denver & Rio Grande Western Railway (D&RGW.Ry) i 1881. Utvidelsen vestover ble bygd smalsporet, og ble delvis oppnådd ved oppkjøp av mindre eksisterende jernbaneselskaper. I 1883 gikk det første toget fra Denver til Salt Lake City. Endestasjonen til D&RGW.Ry var Ogden der linjen var tilknyttet den normalsporede transkontinentale jernbanen og Union Pacific Railroad. I øst i Pueblo var linjen tilknyttet Missouri Pacific Railroad som også var normalsporet. Sporbruddet innebar tid- og kostnadskrevende omlasting, og D&RG besluttet å konvertere hovedlinjen vestover gjennom Rocky Mountains til normalspor. I Colorado ble linjen fra Salida over Tennessee Pass via Glenwood Springs konvertert til normalspor, mens den tidligere hovedlinjen via Gunnison og Montrose forble smalsporet og degradert til sekundærbane. D&RG hadde ikke konsesjon i Utah, så Palmer opprettet selskapet Rio Grande Western Railway (RGW) i 1889 for å utføre konverteringen og senere drifte hovedlinjen i Utah. RGW fusjonerte med D&RG i 1908, og hele hovedlinjen fra Denver til Ogden var nå organisert i ett og samme selskap.
I 1928 åpnet Denver & Salt Lake Railway (D&SL) den nesten 10 kilometer lange Moffat Tunnel som krysser det kontinentale vannskillet vest for Denver. Tunnelen eliminerte linjen over Rollins pass (høyeste punkt 3 560 moh) som hadde sikksakk-spor og sløyfer og maksimal stigning på 4%. Planen var å bygge en 64 kilometer lang forbindelse (som skulle bli hetende Dotsero cut-off) mellom D&SL og D&RG lenger vest. Dersom denne linjen ble bygd, ville D&SL bli en seriøs konkurrent til D&RG. Sammenlignet med D&RGs eksisterende rute via Pueblo og Royal Gorge, ville linjen gjennom Moffat Tunnel gjøre jernbanereisen mellom Denver og Salt Lake City omkring 250 kilometer kortere.
I 1931 kjøpte D&RG seg opp i Denver & Salt Lake Railway, og startet byggingen av Dotsero cut-off mellom Dotsero og Orestod i 1932. I 1934 var linjen ferdig, og Denver hadde fått en stabil helårlig jernbaneforbindelse til Salt Lake City. I 1947 ble D&SL formelt innlemmet i Denver & Rio Grande Western (D&RGW) - som selskapet het på dette tidspunktet. Per 2024 er linjen gjennom Moffat Tunnel en viktig stamlinje gjennom Rocky Mountains, og Amtraks passasjertog California Zephyr benytter tunnelen.[1]
I likhet med andre jernbaneselskaper hadde Denver & Rio Grande passasjertog med egne navn. Navnene ble brukt i markedsføring, og vognsettene hadde vanligvis høyere standard enn regulære passasjertog. Selskapet brukte også slagord - både i logoen og i reklamemateriell.
Noen av D&RGs navngitte passasjertog:
Denver & Rio Grande Railway var under William Jackson Palmers kontroll fra opprettelsen i 1870 frem til 1884 da økonomiske problemer gjorde at selskapet ble satt under administrasjon. I 1886 ble D&RG solgt på tvangsauksjon til britiske og amerikanske aksjonærer som reorganiserte det som Denver & Rio Grande Railroad. I 1901 ble George Jay Gould (Jay Goulds sønn) styreleder i D&RG, og han brukte D&RG som garantist for lån og obligasjoner da han opprettet Western Pacific Railway i 1903. I 1916 ble Western Pacific Railway solgt på tvangsauksjon og reorganisert som Western Pacific Railroad. D&RG unnslapp imidlertid ikke forpliktelsene, og i 1918 ble selskapet igjen satt under administrasjon. I 1917 gikk USA inn i første verdenskrig, og nasjonens jernbaner ble underlagt US Railroad Administration ledet av William Gibbs McAdoo. Konkursforhandlingene ble satt på vent under krigen, og da US Railroad Administration ga fra seg kontrollen over selskapet i 1920, ble det igjen solgt på tvangsauksjon.
De nye eierne stiftet et nytt selskapet og døpte det Denver & Rio Grande Western. Salget ble godkjent i 1921 - til tross for protester fra de tidligere aksjonærene. I 1922 ble selskapet igjen begjært konkurs av kreditorer, og D&RGW ble satt under administrasjon. I desember 1923 ble en reorganiseringsplan godkjent av Interstate Commerce Commission, og i oktober 1924 ble selskapet solgt til Kuhn, Loeb & Co og Equitable Trust Co (som ledet reorganiseringen).
I kjølvannet av byggingen av Dotsero Cut-off og oppkjøp i Denver & Salt Lake Railway, kombinert med nedgangstidene på 1930-tallet, ble D&RGW nok en gang satt under administrasjon i 1935. Tiltak og investeringer gjorde at selskapet etterhvert kom på rett kjøl igjen - godt hjulpet av forhøyet aktivitet under andre verdenskrig. I 1947 ble selskapet tilbakeført til privat eierskap, og satsing på godstrafikk mer enn kompenserte for nedgangen i passasjertrafikken. I 1969 ble holdingselskapet Rio Grande Industries stiftet for å spre virksomheten til flere forretningsområder.
Mellom 1984 og 1987 kjøpte forretningsmannen Philip Frederick Anschutz fra Denver seg opp til å få aksjemajoriteten. I 1988 kjøpte Anschutz omkring en tredjedel av aksjene i Southern Pacific Railroad (SP) og fusjonerte SP og D&RGW i et nytt selskap med navnet Southern Pacific Rail Corporation. I 1995 ble Anschutz og ledelsen i Union Pacific Railroad (UP) enige om at UP og Southern Pacific Rail Corporation skulle slås sammen. Sammenslåingen ble godkjent av Surface Transportation Board i juli 1996. [3]
Selskapet endret navn og logo mange ganger som følge av konkurser, oppkjøp og sammenslåinger:
D&RGs presidenter (eller tilsvarende):
Frem til 1887 hadde ikke D&RG noen egen logo. Selskapets navn eller forkortelsen D&RG var malt på lokomotiver og vogner med vanlige bokstaver. Opp gjennom årene ble logoen og slagordene endret flere ganger:[4]