Denne artikkelen vil ta for seg temaet Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling, som for tiden har skapt stor interesse på grunn av dets mange implikasjoner på forskjellige områder. Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling har vært gjenstand for studier og forskning av eksperter innen ulike disipliner, som har søkt å grundig forstå dens egenskaper, dens innvirkning og relevans i samfunnet. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling utløst debatter og refleksjoner rundt sin innflytelse på kultur, økonomi, politikk, teknologi, miljø og andre grunnleggende aspekter ved menneskelivet. Denne artikkelen tar sikte på å presentere et omfattende og oppdatert syn på Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling, og utforske dens mange fasetter og dens betydning i den moderne verden.
Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Stiftet | 1991[1] | ||
Land | Storbritannia | ||
Hovedkontor | London | ||
Styreleder | Odile Renaud-Basso (november 2020)[2] | ||
Medlemskap | Network for Greening the Financial System[3] | ||
Nettsted | www.ebrd.com | ||
![]() Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling 51°31′11″N 0°04′47″V |
Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (engelsk: European Bank for Reconstruction and Development, EBRD) ble grunnlagt i 1991 for i hovedsak å fremme private næringslivstiltak i de land som tidligere lå i den kommunistiske Østblokken, og å bistå i overgangen til markedsøkonomi og demokrati. Bankens president er Thomas Mirow.[4]
Banken har hovedkvarter i London, og eies av blant andre Australia, Belgia, Canada, Danmark, Egypt, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Israel, Italia, Japan, Kypros, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Marokko, Mexico, Mongolia, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Korea, Tyrkia, Tyskland, USA og Østerrike.
Banken er aktiv i til sammen 29 land pr november 2011; Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Estland, Georgia, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Kroatia, Latvia, Litauen, Nord-Makedonia, Moldova, Mongolia, Montenegro, Polen, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Tyrkia, Ukraina, Ungarn og Usbekistan.[5]