I den følgende artikkelen vil vi utforske i dybden den fascinerende verdenen til De seks klassiske mesterne. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i de mange aspektene som gjør De seks klassiske mesterne til et tema av interesse for mennesker i alle aldre og yrker. Gjennom disse sidene vil vi oppdage betydningen av De seks klassiske mesterne i det moderne samfunnet og relevansen det har på ulike områder. Enten du er ekspert på området eller oppdager De seks klassiske mesterne for første gang, vil denne artikkelen gi deg en fullstendig og oppdatert oversikt over dette spennende emnet.
De seks klassiske mesterne eller de seks mesterne fra det tidlige Qing-dynastiet (kinesisk: 清六家; pinyin: Qīng Liù Jiā; Wade–Giles: Ch'ing Liu Chia) var en gruppe viktige kinesiske malere i Qing-dynastiet på 1600- og tidlig 1700-tall. De var også kjent som ortodokse mestere i «den lærde maleren»s skole, og de fokuserte på revitaliseringen av den tradisjonelle malerstilen slik som den var utviklet under det sene Ming-dynasti av Dong Qichang (1555–1636) i hans teori om de nordlige og sørlige malerskoler.
Gruppens arbeider er generelt sett konservative, forsiktige, subtile og komplekse når de sammenlignes med de «individualistiske» samtidige.[1] De seks klassiske mesterne satte sitt preg på landskaps- og blomstermalekunsten i den første fase av Qing-dynastiet. Et av de meste kjente verkene er rullen Hvite skyer over Xiao og Xiang, som er laget av Wang Jian i 1668 i tusj og farger på papir, etter Zhao Mengfu. Rullen er utstilt i Freer Gallery of Art, Washington, D.C..
De seks mesterne var:[2]
De med familienavnet Wang skilles gjerne ut som «De fire Wang».