David Seidler

I dagens verden er David Seidler et tema som har fått stor aktualitet og interesse i samfunnet. Enten på grunn av dens implikasjoner i dagliglivet, dens innvirkning på arbeidsplassen eller dens innflytelse på teknologisk utvikling, har David Seidler fanget oppmerksomheten til ulike sektorer og har utløst en rekke debatter og diskusjoner. Over tid har David Seidler blitt et grunnleggende element som ikke bare vekker nysgjerrighet, men også byr på utfordringer og muligheter for fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av David Seidler, analysere dens betydning, dens utvikling og dens potensial til å transformere ulike områder av samfunnet.

David Seidler
Født4. aug. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London (Storbritannia)[1][5]
Død16. mars 2024[6]Rediger på Wikidata (86 år)
New Zealand
BeskjeftigelseManusforfatter,[7] skribent,[7] dramatiker,[8] filmregissør[8]
Utdannet vedCornell University (–1959)[9]
John L. Miller Great Neck North High School
William A. Shine Great Neck South High School
MorDoris Seidler[9]
NasjonalitetUSA
Storbritannia
SpråkEngelsk[10]
UtmerkelserOscar for beste originalmanus (2011) (for verk: Kongens tale, tema for: Den 83. Oscar-utdelingen)[9]
Viktige verkKongens tale
IMDbIMDb

David Seidler (1937–2024) var en britisk manusforfatter.

Karriere

Seidler begynte å skrive for fjernsyn med serien Adventures of the Seaspray . Han var med å skrive manus til Tucker – En mann og hans drøm for Francis Ford Coppola, og trodde filmgjennombruddet skulle komme med denne filmen.[trenger referanse] Men det tok ti år før den kom ut, og da til skuffende mottagelse.[trenger referanse] Seidler fortsatte å skrive for fjernsyn, og fikk først sitt store gjennombrudd med Kongens tale i 2010, da han var 73 år, en film om hvordan Georg VI av Storbritannia overkom stammingen sin.

Kongens tale

Seidler begynte arbeidet med manuset på 1970-tallet. Han var inspirert av talene som den britiske kongen Georg VI holdt under 2. verdenskrig, og som hans familie, som hadde emigrert til USA da krigen startet, hørte på. Seidler led selv av stamming som barn, og var imponert over hvordan kongen hadde overvunnet det. Seidler kom i kontakt med sønnen til Logue, talepedagogen som kurerte kongen, og fikk tilgang til hans notater på en betingelse: at dronningmoren, Georgs enke, godtok det. Hun ble kontaktet, men synes emnet var såpass nært, at hun ikke ville at han skulle få tilgang til de så lenge hun levde. Da dronningmoren døde i 2002, 28 år senere, kunne Seidler fortsette på prosjektet.

Seidler skrev først historien som et teaterstykke, etter råd fra sin ekskone og tidligere skrivepartner. Sammen med regissøren Tom Hooper jobbet han seg frem til et filmmanus, etter rundt 50 omskrivninger av manus.

Filmen ble møtt med unison begeistring,[trenger referanse] og Seidler ble nominert til flere priser for manuset.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 141423463, besøkt 12. august 2015
  2. ^ MAK, PLWABN-ID 9810630844405606
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 3364bd317f1a4338bf3b9cf15f139eda, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65q5fbc, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2011642826, besøkt 23. november 2019
  6. ^ Deadline Hollywood, «David Seidler Dies: Academy Award-Winning Writer For ‘The King’s Speech’ Was 86», besøkt 18. mars 2024
  7. ^ a b «Obituary: David Seidler». The Jewish Chronicle. 24. juni 2024. 
  8. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2011642826, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ a b c The Jewish Chronicle, «Obituary: David Seidler», utgitt 24. juni 2024
  10. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 14136426r, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 

Kilder

Eksterne lenker