Døvekirken i Stavanger er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom historien. Siden oppdagelsen har den vakt interesse hos forskere, forskere og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Døvekirken i Stavanger, dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i dag og dens rolle i fremtiden. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens betydning innen vitenskap og teknologi, har Døvekirken i Stavanger satt et uutslettelig preg på verden rundt oss. Gjennom en omfattende analyse vil vi prøve å belyse dette fascinerende temaet og dets implikasjoner i vårt daglige liv.
Døvekirken i Stavanger | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Stavanger | ||
Bispedømme | Oslo bispedømme | ||
Byggeår | 1918 | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Gustav Helland | ||
Kirkerommet | |||
Døpefont | I klebestein av Tore Skjørestad | ||
Alter | Altertavle i skiferstein av Georg Abelsnes i 1997 | ||
Plasser | ca 100 | ||
Beliggenhet | |||
![]() Døvekirken i Stavanger 58°57′56″N 5°44′19″Ø |
Døvekirken i Stavanger er en langkirke fra 1918 i Stavanger kommune, Rogaland fylke. Den ligger i Sandeidgata 10 på Storhaug.
I perioden 1909–1937 ble kjelleretasjen i Storhaugveien 10 benyttet til gudstjenestelokale for døvemenigheten, under navnet «Effata». I perioden 1937–1997 holdt døvemenigheten til i et lokale i De Døves Hus i Saudagata 11. Døvemenigheten kjøpte det nåværende lokalet av Frikirken og flyttet inn i 1997.