Comunità di Sant’Egidio
I denne artikkelen ønsker vi å ta for oss Comunità di Sant’Egidio fra en omfattende tilnærming, og analysere dens forskjellige fasetter og dens innvirkning på dagens samfunn. Comunità di Sant’Egidio er et tema som har skapt stor interesse de siste årene, på grunn av sin relevans på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å tilby en bred og dyp visjon av Comunità di Sant’Egidio, som tar for seg historien, dens nåværende implikasjoner og mulige fremtidsutsikter. Denne artikkelen søker å være et informativt og reflekterende verktøy for de som ønsker å bedre forstå Comunità di Sant’Egidio og dens implikasjoner i dagens samfunn.
Comunità di Sant'Egidio (Sant'Egidio-samfunnet eller Sant'Egidio-fellesskapet) er en katolsk lekmann-organisasjon som er offisielt godkjent av Den katolske kirke. Den hevder å ha rundt 50 000 medlemmer i mer enn 70 land.
Den ble grunnlagt i Roma i 1968 av en gruppe skoleelever og studenter under ledelse av Andrea Riccardi. I Roma begynte de å jobbe med fattige. På begynnelsen av 1970-tallet ble aktiviteten utvidet. I 1976 gikk de etter forespørsel fra erkebiskopen i Beira, inn som meglere i en konflikt i Mosambik.[1] De spilte en viktig rolle i å få avsluttet borgerkrigen i Mosambik som endte opp i fredsavtalen i Roma undertegnet 4. oktober 1992. Organisasjonen har også spilt en viktig rolle flere steder, blant annet Angola (særlig opp mot en felles plattform i 1995), på Balkan og Den demokratiske republikken Kongo. De har også meglet i andre konflikter, som i Libanon, Algerie, Burundi, Guatemala, Somalia og Sudan.
Organisasjonens arbeid i fattigdomsbekjempelse har gitt den troverdighet i mange ulike kretser og har slik kunnet opptre som megler i flere internasjonale konflikter. De har også bemerket seg i sitt arbeid mot dødsstraff.
Organisasjonen, eller grunnleggeren Andrea Riccardi har fått tildelt flere internasjonale priser, blant dem Balzanprisen (2004), Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1999), Niwano-prisen og Karlsprisen (Riccardi i 2009).
Det ble i februar 2011 kjent at organisasjonen også ble nominert til Nobels fredspris.[2] Italias parlament fremmet en tilsvarende nominasjon i 2002.
Selvdefinerte hovedoppgaver
Organisasjonens hovedoppgaver er:
- Bønn, med utgangspunkt i bibellesning.
- Spredning av evangeliene for å hjelpe dem som søker etter en mening med deres liv.
- Gratis og ubetalt hjelp til fattige.
- Økumenisk arbeid.
- Dialog med medlemmer av andre trossamfunn og ikke-troende.
Referanser
- ^ A Brief History of the Community of Sant'Egidio Arkivert 6. mars 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 25. februar 2014
- ^ «Vil gi fredspris til katolske fredsmeklere» TV2 7. februar 2011, besøkt 11. mars 2011