Fattigdom

I denne artikkelen skal vi utforske Fattigdom og dens innvirkning på dagens samfunn. Fattigdom har vært et tema for interesse og debatt i lang tid, og dets relevans er fortsatt tydelig på ulike områder. Ulike perspektiver og tilnærminger som har dukket opp rundt Fattigdom vil bli analysert, samt dens utvikling over tid. I tillegg vil implikasjonene som Fattigdom kan ha i ulike sammenhenger tas opp, fra hverdagsliv til globalt nivå. Denne artikkelen vil gi en uttømmende analyse av Fattigdom og dens innflytelse på ulike aspekter av samfunnet, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om dette brede og betydningsfulle temaet.

Fattigdom skildret av kunstneren Christian Krohg i maleriet Kampen for tilværelsen
Fattigstrøk i en storby
Utdeling av mat til trengende barn i Berlin, Tyskland i 1921
17. oktober er den internasjonale dag for utryddelse av fattigdom

Med fattigdom menes først og fremst en mangel på livsviktige ressurser, som for eksempel ernæring, husrom eller klær. Ofte brukes begrepet også som betegnelse på en mangel generelt.

Fattigdom kan defineres som:

  • Mangelen av muligheter til å leve et liv som tilsvarer bestemte minimale krav. Disse kravene kan være svært forskjellige avhengig av tid og sted.
  • Begrepet fattigdom brukes ikke kun om enkeltpersoner eller grupper av mennesker, men også stater, land og administrative enheter.

Vi kan også se fattigdom i flere sammenhenger. Vi har den økonomiske fattigdommen; med det menes det å lide materiell nød, altså med mangel på penger, materielle goder og ressurser. Vi har også den sosiale fattigdom; det vil si å være sosialt ekskludert, men samtidig avhengig av samfunnet for å føre et liv slik samfunnet forventer. Samfunnet kan for eksempel forvente at vi skal delta i samfunnslivet og etablere familie.

  • Når man lever i fattigdom har en ikke mulighet for å bestemme over egen livssituasjon.

Hvordan måle fattigdom

Når man måler fattigdom har man en fattigdomsgrense. Er man under fattigdomsgrensa er man fattig.

Man har to mål for fattigdom

  • Absolutt fattigdom
  • Relativ fattigdom

Absolutt fattigdom

Ved absolutt fattigdom, er fattigdomsgrensa hva som trengs for å tilfredsstille basiskrav. Verdensbanken opererer med en fattigdomsgrense på 1,9 dollar/dag (PPP-justert). Absolutt fattigdom innebærer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende basisbehov som mat, klær, husly og tilgang på grunnutdanning og primær helsetjeneste. Dette er mennesker som lever et liv preget av nød og mangel på valgmuligheter.

I 2015 var andelen mennesker i verden som lever i ekstrem fattigdom 10 %, tilsvarende 750 millioner mennesker, en nedgang på over én milliard mennesker siden 1990.[1]

Relativ fattigdom

Ved relativ fattigdom, er fattigdomsgrensa det som trengs for å leve et anstendig liv sammenlignet med andre mennesker i samme samfunn, for eksempel relativt til de andre innbyggerne i et land.

Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til en gruppe. Det er altså ikke bare snakk om overlevelse og tilfredsstillese av grunnleggende behov, men at levestandarden blir sett i forhold til det samfunnet man lever i. Fattigdomsgrensa i Norge er for en husholdning 196 000 kroner i året (år 2008) etter OECD-normen (50% av medianinntekten). Det er denne normen som brukes i Norge, og gir 200 000 fattige. Etter EU-normen er fattigdomsgrensa for en husholdning i Norge 235 200 kroner i året (år 2008) (60% av medianinntekten), og gir 600 000 fattige.[2]

Medianinntekten er inntekten til den husholdningen som befinner seg midt i fordelingen, etter at en har sortert inntekten etter størrelse. Problemet med denne fattigdomsdefinisjonen er at den ser på inntekt, og ikke på de faktiske utgiftene folk har.

Statens Institutt for Forbruksforskning – SIFO – anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 6 500 kroner i måneden (år 2006) for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet.

Velferdsalliansen arbeider for økonomisk, sosialt og rettslig vanskeligstilte i Norge.

Hvordan måle antall fattige

  • Man kan telle antall fattige. Da får man det som på engelsk kalles: Head count measure.
  • Deler man det tallet på antall innbyggere får man såkalte Head count ratio (ordrett oversettelse: hodetellingsforholdstall): Headcount measure/innbyggertall = Head count ratio.

En svakhet ved dette målet er at det ikke sier noe om hvor langt under målestokken den enkelte fattige befinner seg. Derfor kan det være bedre å bruke andre metoder å regne ut på:

Fattigdomsgap (Poverty Gap) = Hvor mye det vil koste å få alle fattige over fattigdomsgrensa. Avstanden mellom fattigdomsgrensa og inntekten til de fattige totalt sett.

Gjennomsnittlig fattigdomsgap (APG) = Fattigdomsgap/Antall fattige. Gir avstanden mellom fattigdomsgrensa og inntekten til de fattige, gjennomsnittlig for hver fattig.

Normalisert fattigdomsgap = APG/Fattigdomsgrense. Hvor mye man er under fattigdomsgrensa i forhold til fattigdomsgrennsa. Gir et tall mellom 0 og 1, der lavest mulig tall betyr minst fattigdom.

Se også

Referanser

  1. ^ Zumbrun, Josh (19. september 2018). «World Poverty Falls Below 750 Million, Report Says». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 21. september 2018. 
  2. ^ http://www.ssb.no/emner/05/01/10/inntekt/

Eksterne lenker