USAs byer

Amerikansk kultur er basert på byer , og det urbane landskapet (spesielt høyblokker ) har en fremtredende rolle i populærkulturen.

I dag bor de fleste amerikanere i byer, og USA rangerer på tredjeplass i verden for urban befolkning, i absolutte tall. [ 1 ] Mer enn 30 % av amerikanerne bor i en metropol med mer enn fem millioner mennesker. [ 2 ] Disse tettstedene er nyere og er strukturert i nettverk. Dens økonomiske vekt er betydelig for landet.

I juli 2007 hadde USA 207 byer med mer enn 100 000 innbyggere — se vedlegg: Byer i USA etter befolkning — og hadde 51 storbyområder med mer enn én million innbyggere, hvorav ni oversteg fem millioner. [ 3 ]

Mange av de store amerikanske byene, som de i resten av landene, opplever vanskeligheter knyttet til immigrasjon , sosiale endringer og globalisering .

Amerikansk bymodell

Stier

Den mest utbredte utformingen av amerikanske bysentre er sjakkbrettplanen . Imidlertid kan dette kartet variere avhengig av konfigurasjonen av stedet (f.eks . Boston ), byens historie ( Washington D.C. ), etc. Sjakkbrettplanen er verken en nyhet eller et unntak i moderne tid: antikke byer ( Alexandria , Pompeii ) eller middelalderbyer ( bastides ) brukte allerede denne organisasjonen og andre byer på det amerikanske kontinentet tok den i bruk på 1600- og 1700-tallet. Det ortogonale planet reagerer på kravene til hastighet og rasjonalisering av rommet.

Noen eksempler på planer

• Kart over
  Washington D.C.

• Manhattan (Sør) (1879)

• New Orleans (1888)

• Cleveland , 1904

Organisering og beskrivelse av nabolag

Store amerikanske byer har en lignende struktur og organisasjon, som følger et konsentrisk mønster:

Forretningssenteret

• I sentrum er CBD ( Central Business District eller forretningssenter ): rutenettet til gatene danner en ortogonal eller sjakkbrettplan. Hver firkant dannet av skjæringspunktet mellom gatene utgjør en blokk eller et eple. De fleste gater har et nummer og en orientering (eksempel: 33rd Street North: 33rd Street North ). Imidlertid har mange gater geografiske eller historiske navn (Columbus Street i San Francisco, Broadway i New York, etc).

Forretningssenteret eller finanssenteret er en viktig konsentrasjon av skyskrapere som huser kontorer, administrasjoner, hoteller, butikker... I New York er det to CBDer: Downtown og Midtown . Om natten, med stenging av kontorer, er CBD øde.

De mellomliggende nabolagene

De ligger rundt CBD og består av relativt gamle og lave bygninger, fabrikker og varehus. Flere typer skilles ut:

• industriområder
• Varehus forvandlet til loft og kunstgallerier
• Slumkvarterer og ghettoer
• Habitat

Periferi

• Beskrivelse: Boligforsteder ( forsteder ) spredt utover periferien og er hjemsted for middelklassen . Habitatet er generelt urbanisert og tettheten er ganske lav (eksurbanisering). Her ligger også tjenester, kjøpesentre, høyteknologisk industri og parker.
• Årsakene til byspredning: utkanten strekker seg til skade for landlige rom, takket være veiinfrastruktur. Denne trenden forklares med den demografiske veksten som USA opplever. I motsetning til Europa tilbyr den vestlige delen av landet tynt befolkede områder som garanterer rimelige plassreserver for byutvikling. Bedrifter etablerer seg i periferien for å nyte godt av husleie og boliglånskostnader, som er lavere enn om de lå i sentrum.
• Byene som har ekspandert mest mellom 1970 og 1990 har vært Houston , Atlanta , Phoenix og Washington D.C. [ 4 ]

Byene New York og Los Angeles slipper delvis unna denne modellen fordi de har flere forretningssentre ( Midtown Manhattan og Financial District når det gjelder New York).

Typer amerikanske byer

Funksjonelt sett er det mange typer byer i USA, de mest fremtredende er følgende:

• industriell : ofte lokalisert i produksjonsbeltet ; eksempler: Detroit
• Havner : New York , Chicago , Long Beach
• administrativt: hovedstedene i de fødererte statene, spesielt de som ikke er de mest befolkede i staten; Eksempel: Sacramento .
• universitet : Cambridge , i tettstedet Boston , er det eldste. I California drar byene Berkeley , Stanford og Palo Alto nytte av tilstedeværelsen av tusenvis av studenter. Den vitenskapelige orienteringen til disse universitetene induserer samtidig høyteknologiske aktiviteter ( Silicon Valley , Route 128 , etc.)
• Gambling : Atlantic City , Las Vegas , Reno
• Turist : New York , Miami , San Francisco , New Orleans , Los Angeles

Amerikanske byer og globalisering

• Den nordamerikanske frihandelsavtalen har forårsaket veksten av tvillingbyene på grensen mellom USA og Mexico .

En urban krise?

I amerikansk kultur har byen lenge vært ansett som et sted hvor alle sykdommer i samfunnet er konsentrert. Inspirert av ideene til Rousseau , drømte Thomas Jefferson om et samfunn med frie og likestilte små grunneiere. [ 5 ] På 1800-tallet opphøyer den transcendantistiske strømmen, brakt av Ralph Waldo Emerson , Henry David Thoreau eller Nathaniel Hawthorne , naturen.

Amerikanske byer står overfor en rekke utfordringer:

• forringelsen av urbane fasiliteter, spesielt i byene i Rustbeltet , påvirket av avindustrialisering .
• mangelen på fasiliteter i de raskt voksende byene i solbeltet .
• finanskrisen forårsaket av økningen i utgifter (sosiale budsjetter, lønn til kommunale tjenestemenn) og mangel på finansiering.
• krisen i bykjernene, som har sett en økning i kriminalitet og utarming, og migrasjon av virksomheter til utkantene.

Flere byer har imidlertid forsøkt delvise virkemidler: Innstrammingspolitikken har gjort det mulig å rebalansere kommunale midler.

• I New York , som i resten av USA, har kriminalitet og kriminalitet avtatt siden begynnelsen av 1990-tallet . Denne suksessen kommer fra ledelsen til byens ordfører, Rudolph Giuliani , mellom 1993 og 1998 . I denne perioden har antall drap per år blitt delt på mer enn tre. [ 6 ] Disse resultatene er konsekvensen av:
  • " nulltoleransen ",
  • sterkere undertrykkelse,
  • fallet i arbeidsledigheten ,
  • rehabiliteringen av de nordlige nabolagene på Manhattan , for eksempel Harlem ,
  • politiets allestedsnærvær og integrering av etniske minoriteter i ordensmaktene,
  • samordnet arbeid fra de ulike kommunale institusjonene, spesielt skoler .

Revitalisering av sentrum

Siden 1980-1990-tallet har byråd, hjulpet av private investeringer, forsøkt å revitalisere sentrene i amerikanske byer. Midlene for denne politikken er mange: visse sektorer rehabiliteres og fornyes ( New York ). Sjøfrontene (eller innsjøfrontene) er omgjort til turistområder (med museer, akvarier, butikker) og fritidsområder i Boston , San Francisco , Chicago .

Disse prosjektene er betrodd prestisjetunge arkitekter, for å gi dem internasjonal anerkjennelse: Richard Meier ( UCLA Broad Arts Center ), Renzo Piano (Los Angeles County Museum of Art), César Pelli (Pacific Design Center), Jacques Herzog og Pierre de Meuron (De Young Museum of San Francisco)... Fornyelsen av sentrale nabolag fører til et fenomen med gentrifisering som manifesteres ved en økning i gjennomsnittsinntekten til innbyggerne og en nedgang i usikkerhet.

Dynamikken i det amerikanske urbane sentrum kommer også til uttrykk ved bygging av nye skyskrapere i New York ( World Trade Center ), i Chicago ( Chicago Spire i 2010 vil være 609 meter høy) eller i Miami (Empire World Tower, 366 meter ) høy, planlagt i 2010).

Byvekst

Befolkningsvekst i noen byer
		Variasjon (1990–2005)
By	Tilstand	Absolutt verdi	%
Las Vegas	Snøfall	+ &&&&&&&&&&0286852.&&&&&0286 852	+ 111
Føniks	Arizona	+ &&&&&&&&&0478172.&&&&&0478 172	+ 48,6
Tucson	Arizona	+ &&&&&&&&&&0110136.&&&&&0110 136	+ 27,1
New York	New York	+ &&&&&&&&&&0820633.&&&&&0820 633	+ 11.2
Englene	California	+ &&&&&&&&&&0359431.&&&&&0359 431	+ 10,3
Chicago	Illinois	+ &&&&&&&&&&&058792.&&&&&058 792	+ 2.1
detroit	Michigan	- &&&&&&&&&&0141303.&&&&&0141 303	- 13.7

Den demografiske veksten i visse byer, hovedsakelig lokalisert i Sun Belt , er spesielt spektakulær: dette er tilfellet med Las Vegas , Phoenix , etc. (Kilde: United States Census Bureau )

Problemer knyttet byspredning ]

Byspredning har ført til utseendet til megalopoliser : den i nordøst, BosWash , er tydelig identifiserbar . Andre megabyer er i ferd med å bli dannet, i California og i Great Lakes-regionen . Utvidelsen av byrommet er mulig takket være bruken av bilen, som utgjør et visst antall problemer:

• trussel mot det naturlige miljøet;
• forsvinningen av landlige rom;
• luftforurensning på grunn av bilutslipp;
• metning av motorveier i rushtiden ;
• devitalisering av bysentra, som er henvist til administrativ og politisk funksjon. [ 7 ]

Det urbane nettverket

Definisjoner

Kriteriene for å definere byrom er svært komplekse. På engelsk, avhengig av størrelsen og arten til enheten, brukes forskjellige ord:

• by , en stor by;
• by , en liten eller mellomstor by. Ordet by brukes også for å betegne spøkelsesbyene ( Ghost Towns ), de nye byene (nye byene) på 1960 -tallet og forretningsdistriktene i de store byene ( sentrum ).
• på lokalt nivå, distriktet ( bydel ), spesielt i New York;
• til slutt brukes ordet landsby om landsbyer og bygdegrupper.

Teknisk sett, fra et demografisk synspunkt, siden 1900 , må en amerikansk by ha mer enn 2500 innbyggere. I tillegg har de urbane referanseområdene endret navn flere ganger gjennom det 20. århundre. For å gjøre det enklere består USAs territorium i dag av storbyområder (MSA og CMSA) og ikke-storbyområder (ikke-metropolitanområder på engelsk).

Akronym	Territorialt omfang [ 8 ]	Definisjon
-	storbydistrikt	Uttrykk som dukket opp i første halvdel av 1900-tallet for å betegne en by med mer enn 20 000 innbyggere.
MSA	Metropolitan Statistical Area	omfang som grupperer fylkene rundt en by med mer enn 50 000 innbyggere. De kan omfatte ett eller flere bysentre (kalt steder ) og forsteder. De er klassifisert i fem nivåer i henhold til deres demografiske betydning.
CMSA	Konsolidert Metropolitan Statistical Area	Den samler flere MSAer, for eksempel: San Francisco - San José - Oakland eller til og med Los Angeles - Riverside - Orange County , som samler 14,5 millioner mennesker.
PMSA		Lavere nivå av MSA

Hovedkarakteristikkene til storbyområder er:

• De tre hovedmetropolene er New York , Chicago og Los Angeles .
• Det er tre typer urbane nettverk, avhengig av graden av utvikling:
  • hierarkisk og omfattende nettverk: Nordøst, Midtvesten, Sørøst-Atlanteren, California ;
  • ufullstendig nettverk og ingen hierarki: Midtvesten, nordvest, Texas ;
  • tynt urbaniserte regioner med enkeltsenter eller ikke-storbyområder: Rockies , Montana , Alaska
• Urbaniseringen av landet slipper ikke unna littoraliseringen ;

Det urbane nettverket i USA hadde, ifølge estimatene for 1. juli 2007 fra United States Census Bureau, 269 byer med mer enn 100 000 innbyggere (se vedlegg: Cities of the United States etter befolkning ). De 25 mest befolkede storbyområdene er vist i følgende tabell. [ 3 ]​ (Siden bredere kriterier noen ganger brukes når man vurderer storbyområder, er de 10 største storbyområdene ifølge Populationdata.net (2006) også inkludert i tabellen. [ 9 ] ​)

Store urbane nettverk i USA

De 25 mest folkerike storbyområdene i USA

	United States Census Bureau (anslag fra 1. juli 2007)						Populationdata.net (2006)
Fotografering	Rangering	byområde	storbyavdeling	Stat)	Befolkning		Befolkning	Areal (km²)	Tetthet (innb./km²)
	1	New York storbyområde		NY – NJ – PA	&&&&&&&018815988.&&&&&018 815 988		&&&&&&&018112176.&&&&&018 112 176	&&&&&&&&&&&&01214.&&&&&01214	&&&&&&&&&&&&010292.&&&&&010.292
			Edison	NJ	&&&&&&&&02319704.&&&&&02.319.704
			Nassau–Suffolk	NY	&&&&&&&&02759762.&&&&&02 759 762
			Newark – Union	NJ PA	&&&&&&&&&02128679.&&&&&02.128.679
			New York – White Plains – Wayne	NY-NJ	&&&&&&&011607843.&&&&&011 607 843
	to	Los Angeles storbyområde		California	&&&&&&&012875587.&&&&&012 875 587		&&&&&&&&013313809.&&&&&013 313 809	&&&&&&&&&&&&01290.&&&&&01290	&&&&&&&&&&&&03041.&&&&&03041
			Los Angeles – Long Beach – Glendale	AC	&&&&&&&&09878554.&&&&&09 878 554
			Santa Ana – Anaheim – Irvine	AC	&&&&&&&&&02997033.&&&&&02.997.033
	3	Chicago storbyområde		IL – IN – WI	&&&&&&&&09524673.&&&&&09 524 673		&&&&&&&&011318384.&&&&&011 318 384	&&&&&&&&&&&&0606.&&&&&0606	&&&&&&&&&&&&04867.&&&&&04867
			Chicago – Naperville – Joliet	IL	&&&&&&&&07952540.&&&&&07.952.540
			Gary	I	&&&&&&&&&&0698971.&&&&&0698 971
			Lake County - Kenosha County	IL–WI	&&&&&&&&&0873162.&&&&&0873 162
	4	Dallas/Fort Worth Metroplex		Texas	&&&&&&&&&06145037.&&&&&06.145.037		&&&&&&&&&05931956.&&&&&05 931 956	&&&&&&&&&&&&0997.&&&&&0997	&&&&&&&&&&&&01364.&&&&&01364
			Dallas – Plano – Irving	TX	&&&&&&&&04111529.&&&&&04 111 529
			Fort Worth – Arlington	TX	&&&&&&&&02033508.&&&&&02.033.508
	5	Delaware Valley (Philadelphia)		PA–NJ– DE – MD	&&&&&&&&&05827962.&&&&&05 827 962		&&&&&&&&05951797.&&&&&05.951.797	&&&&&&&&&&&&&0349.&&&&&0349	&&&&&&&&&&&&04201.&&&&&04201
			Camden	NJ	&&&&&&&&01246339.&&&&&01 246 339
			Philadelphia	PA	&&&&&&&&&03887694.&&&&&03.887.694
			Wilmington	DE–MD–NJ	&&&&&&&&&0693929.&&&&&0693 929
	6	Stor-Houston	Houston – Sugar Land – Baytown	Texas	&&&&&&&&&05628101.&&&&&05 628 101
	7	Sør-Florida storbyområde		Florida	&&&&&&&&&05413212.&&&&&05 413 212
			Fort Lauderdale – Pompano Beach – Deerfield Beach	FL	&&&&&&&&01759591.&&&&&01 759 591
			Miami – Miami Beach – Kendall	FL	&&&&&&&&02387170.&&&&&02.387.170
			West Palm Beach – Boca Raton – Boynton Beach	FL	&&&&&&&&01266451.&&&&&01 266 451
	8	Washington storbyområde		DC – VA – MD – WV	&&&&&&&&05306565.&&&&&05 306 565		&&&&&&&&08026607.&&&&&08 026 607	&&&&&&&&&&&&0177.&&&&&0177	&&&&&&&&&&&&03127.&&&&&03127
			Bethesda – Gaithersburg – Frederick	Maryland	&&&&&&&&&01155518.&&&&&01 155 518
			Washington – Arlington – Alexandria	DC – VA	&&&&&&&&&04151047.&&&&&04.151.047
	9	Atlanta storbyområde	Atlanta – Sandy Springs – Marietta	GA	&&&&&&&&&05278904.&&&&&05 278 904
	10	Greater Boston		MA – NH	&&&&&&&&&04482857.&&&&&04.482.857		&&&&&&&&&05809111.&&&&&05 809 111	&&&&&&&&&&&&&0232.&&&&&0232	&&&&&&&&&&&&04696.&&&&&04696
			Boston – Quincy	MA	&&&&&&&&&01858216.&&&&&01 858 216
			Cambridge – Newton – Framingham	MA	&&&&&&&&&01473416.&&&&&01.473.416
			Peabody	MA	&&&&&&&&&&0733101.&&&&&0733 101
			Rockingham County - Strafford County	NH	&&&&&&&&&&0418124.&&&&&0418 124
	elleve	Detroit – Warren – Livonia		Michigan	&&&&&&&&04467592.&&&&&04 467 592		&&&&&&&&&05905754.&&&&&05 905 754	&&&&&&&&&&&&&0370.&&&&&0370	&&&&&&&&&&&&02395.&&&&&02395
			Detroit – Livonia – Dearborn	MEG	&&&&&&&&01985101.&&&&&01 985 101
			Warren – Troy – Farmington Hills	MEG	&&&&&&&&&02482491.&&&&&02 482 491
	12	San Francisco Bay-området		California	&&&&&&&&&04203898.&&&&&04.203.898		&&&&&&&&07159693.&&&&&07 159 693	&&&&&&&&&&&&&0600.&&&&&0600	&&&&&&&&&&&&06212.&&&&&06212
			Oakland – Fremont – Hayward	AC	&&&&&&&&&02483842.&&&&&02.483.842
			San Francisco – San Mateo – Redwood City	AC	&&&&&&&&&01720056.&&&&&01 720 056
	1. 3	Phoenix Metropolitan Area	Phoenix–Mesa–Scottsdale	A-Å	&&&&&&&&&04179427.&&&&&04.179.427
	14	Inland Empire (California)	Riverside – San Bernardino – Ontario	AC	&&&&&&&&&04081371.&&&&&04.081.371
	femten	Seattle storbyområde		Washington	&&&&&&&&&03309347.&&&&&03.309.347
			Seattle – Bellevue – Everett	WA	&&&&&&&&&02536182.&&&&&02 536 182
			Tacoma	WA	&&&&&&&&&0773165.&&&&&0773 165
	16	Minneapolis – St. Paul–Bloomington		MN – WI	&&&&&&&&&03208212.&&&&&03 208 212
	17	San Diego – Carlsbad – San Marcos [ 10 ]		AC	&&&&&&&&02974859.&&&&&02.974.859
	18	Flotte St Louis		MO – IL	&&&&&&&&&02803707.&&&&&02 803 707
	19	Tampa Bay-området	Tampa–St. Petersburg – Clearwater	FL	&&&&&&&&02723949.&&&&&02.723.949
	tjue	Baltimore Metropolitan Area	Baltimore – Towson	MD	&&&&&&&&02668056.&&&&&02.668.056
	tjueen	Denver-Aurora-Broomfield Metropolitan Area		Colorado	&&&&&&&&02464866.&&&&&02 464 866
	22	Pittsburgh Metropolitan Area		PA	&&&&&&&&02355712.&&&&&02.355.712
	23	Portland Metropolitan Area	Portland–Vancouver–Beaverton	ELLER –WA	&&&&&&&&&02175113.&&&&&02 175 113
	24	Cincinnati-Northern Kentucky Metropolitan Area	Cincinnati – Midtbyen	OH-KY-IN	&&&&&&&&02133678.&&&&&02.133.678
	25	Stor-Cleveland	Cleveland–Elyria–Mentor	åh	&&&&&&&&&02096471.&&&&&02.096.471

Referanser

1. ↑ C. Ghorra-Gobin, «De la ville à l'urban sprawl, la question métropolitaine aux États-Unis», Cercles , 13, 2001.
2. ↑ C. Ghorra-Gobin, Villes et société urbaine aux États-Unis , 2003, s.104
3. ↑ a b https://web.archive.org/web/20080912170654/http://www.census.gov/popest/metro/tables/2007/CBSA-EST2007-01.csv
4. ↑ Myron Orfield, American Metropolitics: The New Suburban Reality , Washington D.C., Brookings Institution, 2002, s.62
5. ^ Jean-Michel Lacroix, Histoire des États-Unis , Paris, PUF, 2006, ( ISBN 2130554776 ), s.124
6. ↑ ASPI A., DURPAIRE F., HARTER H., LHERM A., La civilization américaine , Paris, PUF, 2004, side 145
7. ↑ C. Ghorra-Gobin, "De la ville à l'urban sprawl, la question métropolitaine aux États-Unis", Cercles , 13, 2001
8. ↑ Cynthia Ghorra-Gobin, La ville américaine: espace et société , Paris, Nathan Université, 1998, ISBN 2091910163 , s.36
9. ↑ Tilgjengelig på: http://www.populationdata.net/index2.php?option=pays&pid=64&nom=etats_unis .
10. ↑ Denne befolkningen er kun for USAs side. Området er også inkludert sammen med byen Tijuana i Mexico i den bi-nasjonale bydelen kjent som San Diego-Tijuana Metropolitan Area som til sammen har en befolkning på 4.945.410.

Bibliografi

• Sophie Body-Gendrot, Les villes américaines , Paris, Hachette Supérieur, 1997, ISBN 201145218X
• Gérald Billard, Citoyenneté, planning et gouvernement urbain aux États-Unis , Paris, L'Harmattan, 1999
• Antoine Bailly, Ville et société aux États-Unis
• Michel Goussot, Les Grandes Villes Américaines , Paris, Armand Colin, kol. «Géographie», 2000, s. 192.
• Catherine Pouzolet, New York, New York, espace, pouvoir, citoyenneté dans une ville-monde , Paris, Éditions Belin , 2000, s. 348.
• Jacques Donzelot, Faire société: la politique de la ville aux États-Unis et en France , Paris, Le Seuil, 2003, ISBN 202057327X
• Collectif, "La question métropolitaine aux États-Unis", i L'information géographique , bind 69 (4/2005), Paris, Armand Colin, 2006, ISBN 2200920431
• Collectif, « Les États-Unis: un modèle urbain ? », i Espaces et sociétés , nr. 107, 2001, Paris, L'Harmattan-utgavene, 2002, ISBN 2747526569
• Cynthia Ghorra-Gobin, Les États-Unis: espace, environnement, société, ville , Paris, Nathan Université, 2006, ISBN 2091900907
• Cynthia Ghorra-Gobin, Villes et société urbaine aux États-Unis , Paris, Armand Colin, 2003, ISBN 2200264062
• Cynthia Ghorra-Gobin, La ville américaine: espace et société , Paris, Nathan Université, 1999, ISBN 2091910163
• Chrystel Alvergne, Daniel Latouche, «Le système urbain nord-américain à l'heure de la «nouvelle économie», i Mappemonde nr. 2, 2003.

Eksterne lenker

• Dette verket inneholder en avledet oversettelse av " Villes aux États-Unis d'Amérique " fra fransk Wikipedia, utgitt av utgiverne under GNU Free Documentation License og Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 Unported License .
• Portal: USA . USA- relatert innhold .
• Wikimedia Commons er vert for en mediekategori for byer i USA .