Riksrett

I dagens verden har Riksrett fått stor relevans i ulike aspekter av dagliglivet. Både på et personlig og faglig nivå har tilstedeværelsen av Riksrett blitt en avgjørende faktor som former våre beslutninger, meninger og atferd. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Riksrett klart å overskride grenser og kulturelle barrierer, og blitt et tema av allmenn interesse og et møtepunkt for det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på politikk og kultur, har Riksrett vevd et nettverk av forbindelser som påvirker alle hjørner av planeten. I denne artikkelen vil vi se nærmere på den grunnleggende rollen som Riksrett spiller i våre daglige liv og hvordan den har klart å etablere seg som et sentralt element i utviklingen av dagens samfunn.

Møte i USAs senat i forbindelse med riksrettssaken mot president Bill Clinton 1999 der han var anklaget for å ha løyet under ed om forholdet til Monica Lewinsky. Clinton ble frikjent.

Riksrett er en domstol, eller en domstollignende prosess, med oppgave å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn, som statsråder, dommere, eller landets statssjef.

I Norge har det blitt nedsatt riksrett syv ganger i løpet av 1800-tallet. Riksrettssaken i 1884 førte til at parlamentarismen ble innført, noe som førte til at riksrett – og trusler om riksrett – i liten grad har vært benyttet, fordi et flertall i Stortinget når som helst kan felle en regjering.

På engelsk brukes ordet impeachment om riksrettsanklager og -saker.[1] I USA er riksrettstiltale på føderalt nivå reist 21 ganger, oftest mot dommere. De amerikanske presidentene, Andrew Johnson (1868), Bill Clinton (1999) og Donald Trump har blitt stilt for riksrett. Donald Trump har vært stilt for riksrett to ganger. Begge ganger ble han frikjent, første gang i 2020, andre gang i 2021.[1] Bill Clinton ble frikjent for å ha løyet under ed om forholdet til Monica Lewinsky. I 1974 trakk Richard Nixon seg før det ble reist tiltale om hans innblanding i Watergate-saken.[1][2]

Se også

Referanser

  1. ^ a b c Oppslagsordet «Impeachment» i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst, artikkel oppdatert 2012)
  2. ^ «U.S. Senate: Impeachment». www.senate.gov. Besøkt 17. november 2019.