Christian Morgenstierne
I dagens verden har Christian Morgenstierne fått en imponerende relevans. Enten det er innen teknologi, helse, politikk eller underholdning, har Christian Morgenstierne klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Innvirkningen har blitt følt betydelig, og har skapt både entusiasme og kontrovers. I denne artikkelen skal vi grundig utforske fenomenet Christian Morgenstierne, fra dets opprinnelse til dets innflytelse på dagens samfunn. Gjennom en detaljert analyse vil vi oppdage hvordan Christian Morgenstierne har forvandlet måten vi tenker, samhandler og oppfatter verden rundt oss på.
| Christian Morgenstierne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1880[1][2][3][4] Christiania | ||
| Død | 13. des. 1967[3][4][5] (87 år) Lillesand | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Ektefelle | Astri Torsell (1925–)[6] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christian Frederik Jacob von Munthe av Morgenstierne (født 9. april 1880 i Oslo, død 1967) var en norsk arkitekt. I firma sammen med Arne Eide (1881–1957) stod han bak en rekke kjente bygninger i hovedstaden.[7] Morgenstierne var en murer som tok utdannelse fra Statens kunst- og håndverksskole 1895–98 der han under Herman Major Schirmer fikk bli med til Heidalen i 1898.[8] Så bar det til den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin 1898–1900. Han praktiserte som arkitekt i Chicago der han fikk en eksamen i 1904. Etter å tilsammen ha tilbakelagt fire års praksis i Berlin og fem år i USA, etablerte han i 1909 firmaet Morgenstierne & Eide i Oslo. Christian Morgenstierne hadde flere offentlige verv innen byutvikling og han var formann i Oslo Arkitektforening fra 1919. De mottok Sundts premie i 1918 for en villa, premien var i sin tid innstiftet av grosserer Harald Sundt som var konas fetter. I 1923 mottok de Houens fonds diplom for et større murbygg. I 1948 fikk han St. Olavs Orden.
Han var sønn av Carl Johan Maximilian von Munthe af Morgenstierne (1844–1912) og Anna Dorothea Stub (1850–1936). Faren var apoteker. Christian ble gift i 1903 med Ingrid Sundt (1879–1939) som var søster til medisinalsjef Halfdan Sundt (1873–1951), men de skilte seg og han giftet seg igjen i 1925 med Astri Torssell (1879–1951) som var datter av sangeren Olefine Moe.[9]
Arbeider
Av firmaets arbeider nevnes (i Oslo om ikke annet er nevnt):
– Hagebyen Egnehjem (Arctanderbyen), Egnehjemveien og Svingen (konkurranse 1907, oppført 1910–11)- Plan for utparsellering av Malerhaugen gård (ca. 1910)
- Gabelshus hotell, Gabels gate 16 (oppført 1912)
– Farris-fabrikken i Larvik (1912–15)
– Hagebyen Hasle Hageby, Fjordgløttveien og Hasleveien (oppført 1912)- Villaer i Madserud allé nr 31 og nr 36 (oppført hhv 1913 og ...)
- Jaktslottet Raasjøen i Romeriksåsene (oppført 1916)
- Villa Grande på Bygdøy (nå Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter), første del (1917)
- Borettlaget Rosenhof kvartal 1, Rosenhoffgata og Dynekilgata (oppført 1914–18)
- Røde Kors-klinikken (nå Aleris private sykehus), Frederik Stangs gate 11 (oppført 1918)
Villa i Kristinelundveien 20 (Sundts premie 1918)
– Grünerløkka hybelhus (kommunalt losjihus for menn, nå bydelsadministrasjon), Markveien 57 (oppført 1915, Houens fonds diplom i 1923)
– Bredtveit fengsel (opprinnelig lærehjem for unge gutter), Trondheimsveien 375 (oppført 1920)- Bestum skole, Holgerslystveien 18 (oppført 1921)
– Ila pensjonat, Waldemar Thranes gate 70 (oppført 1921)- Forretningsbygg for Akers sparebank i Nordstrandveien 32 (oppført 1924)
- Bærum sykehus (oppført 1924)
- Nordstrand videregående skole, Nordstrandveien 29 (oppført 1926)
– Torggata Bad (nå Rockefeller konsertlokale), Torggata 16 (konkurranse 1920, ferdig 1928, svømmehall tillagt 1932)- Forretningsgård for Akers sparebank i Grensen 3 (konkurranse 1919, nytt utkast 1929, oppført 1932)
– Folketeatret, Youngstorget 2 og Storgata 21–23 (konkurranse 1926, ferdig 1935)- Mogenstierne og Eide utvikla byplanen for Glomfjord tettsted i 1916, og seinere for Høyanger sentrum (sammen med Nicolai Beer).
- Kontoret stod videre sentralt i utviklinga av Ullevål hageby.
Se også
- Munthe af Morgenstierne for farsslekta
Referanser
- ^ Artists of the World Online, oppført som Christian von Munthe av Morgenstierne, AOW kunstner-ID 00064396
- ^ Store norske leksikon, oppført som Christian von Munthe af Morgenstierne, Store norske leksikon-ID Christian_von_Munthe_af_Morgenstierne
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Christian Frederik Jacob Von Munthe Af Morgenstierne, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Von_Munthe_Af_Morgenstierne, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Christian Frederik Jacob Von Munthe Av Morgenstierne, Norsk kunstnerleksikon ID Christian_Frederik_Jacob_Von_Munthe_Av_Morgenstierne, besøkt 9. oktober 2017
- ^ KulturNav, oppført som Christian Frederik Jacob von Munthe av Morgenstierne, KulturNav-ID ca77c06c-130d-4ff1-acf1-90be1ba003ac, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ Morgenstierne hos Arc!
- ^ Øistein Parmann (1986). Herman Major Schirmer og Tegneskolen: et stykke norsk arkitekturhistorie. Oslo: Dreyer. ISBN 8209102737.
- ^ Christian von Munthe af Morgenstierne i Norsk biografisk leksikon.