I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Egnehjemveien (Oslo). Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Egnehjemveien (Oslo) spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av samfunnet. Gjennom årene har Egnehjemveien (Oslo) vært gjenstand for studier og interesse av eksperter og fans, som har prøvd å avdekke mysteriene og forstå dens innvirkning på hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen skal vi fordype oss i historien, utviklingen og betydningen av Egnehjemveien (Oslo), med det formål å belyse dette spennende og relevante temaet.
Egnehjemveien | |||
---|---|---|---|
Like nedenfor forgreningspunktet | |||
Basisdata | |||
Navn | Egnehjemveien (1–44) | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Ekebergskrenten | ||
Bydel | Gamle Oslo | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navngivning | 1911 | ||
Tilstøtende | Ryenbergveien, Erlings gate, Ribbunggata | ||
| |||
![]() Egnehjemveien 59°54′07″N 10°46′43″Ø | |||
Egnehjemveien (1-43, 2-44) er en vei i Ekebergskrenten i bydel Gamle Oslo. Den går inn fra Ryenbergveien (der veien egentlig kan sies å slutte, siden vi finner de høyeste veinummerne i denne enden). Lenger opp i åsen deler veiløpet seg, idet én del skrår nedover skrenten til Ribbunggata, mens den andre går vestover og så over i Erlings gate i en sving.[1]
Veien het tidligere Slitungs gate, men fikk i 1911 navn etter Egne hjem-kolonien i området, en rekke småhus som ble oppført for arbeidere og funksjonærer. De inngår i Arctanderbyen, landets første hageby.