Arne Eide
I dagens verden har Arne Eide blitt et tema for stor interesse og debatt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i politikken eller dens innflytelse på den kulturelle sfæren, har Arne Eide fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Denne artikkelen tar sikte på å utforske ulike fasetter av Arne Eide og belyse dens betydning og implikasjoner på ulike områder. Fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, inkludert dens innflytelse på folks daglige liv, har Arne Eide blitt et tema vi ikke kan ignorere. Gjennom dybdeanalyse søker denne artikkelen å gi et helhetlig syn på Arne Eide og dets innvirkning på dagens samfunn.
| Arne Eide | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1881[1][2][3][4] Bergen[1] | ||
| Død | 5. aug. 1957[1][2][3][4] (76 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin | ||
| Far | Johan Wilhelm Eide | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Arne Bjørnson Eide (1881–1957) var en norsk arkitekt. I firma sammen med Christian Morgenstierne stod han bak en rekke kjente bygninger i hovedstaden.
Liv og arbeid
Eide hadde utdannelse fra Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin 1900–03. I 1910 etablerte han og kollegaen firmaet Morgenstierne & Eide i Oslo.
Av firmaets arbeider nevnes (i Oslo om ikke annet er nevnt):
- Hagebyen Egnehjem (Arctanderbyen), Egnehjemveien og Svingen (konkurranse 1907, oppført 1910–11)
- Plan for utparsellering av Malerhaugen gård (ca. 1910)
- Gabelshus hotell, Gabels gate 16 (oppført 1912)
- Farris-fabrikken i Larvik (1912–15)
- Hagebyen Hasle Hageby, Fjordgløttveien og Hasleveien (oppført 1912)
- Villaer i Madserud allé nr 31 og nr 36 (oppført hhv 1913 og ...)
- Jaktslottet Raasjøen i Romeriksåsene (oppført 1916)
- Villa Grande på Bygdøy (nå Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter), første del (1917)
- Borettlaget Rosenhof kvartal 1, Rosenhoffgata og Dynekilgata (oppført 1914–18)
- Røde Kors-klinikken (nå Aleris private sykehus), Frederik Stangs gate 11 (oppført 1918)
- Villa i Kristinelundveien 20 (Sundts premie 1918)
- Grünerløkka hybelhus (kommunalt losjihus for menn, nå bydelsadministrasjon), Markveien 57 (oppført 1915, Houens fonds diplom i 1923)
- Bredtveit fengsel (opprinnelig lærehjem for unge gutter), Trondheimsveien 375 (oppført 1920)
- Bestum skole, Holgerslystveien 18 (oppført 1921)
- Ila pensjonat, Waldemar Thranes gate 70 (oppført 1921)
- Forretningsbygg for Akers sparebank i Nordstrandveien 32 (oppført 1924)
- Bærum sykehus (oppført 1924)
- Nordstrand videregående skole, Nordstrandveien 29 (oppført 1926)
- Torggata Bad (nå Rockefeller konsertlokale), Torggata 16 (konkurranse 1920, ferdig 1928, svømmehall tillagt 1932)
- Forretningsgård for Akers sparebank i Grensen 3 (konkurranse 1919, nytt utkast 1929, oppført 1932)
- Folketeatret, Youngstorget 2 og Storgata 21–23 (konkurranse 1926, ferdig 1935)
Mogenstierne og Eide utvikla byplanen for Glomfjord tettsted i 1916, og seinere for Høyanger sentrum (sammen med Nicolai Beer). Kontoret stod videre sentralt i utviklinga av Ullevål hageby.
Arne Eide var formann i Oslo Arkitektforening 1920–22 og i Norske Arkitekters landsstyre fra 1930. I 1918 grunnla han sammen med Harald Aars og Harald Hals bladet Byggekunst.
Galleri
-
Folketeatret -
Arctanderbyen -
Bredtveit fengsel -
Hasle Hageby -
Markveien 57 -
Farris-fabrikken -
Ila pensjonat -
Torggata bad
Referanser
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, utgitt 13. februar 2009, besøkt 17. august 2017
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arne_Eide
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Arne_Eide, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 4df3f61c-e344-45b1-833d-a6d353b6033b, besøkt 9. oktober 2017