Cellekløyving

Cellekløyving er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. Fra oppdagelsen til dens innvirkning på samfunnet har dette temaet vært gjenstand for debatt og diskusjon. Gjennom årene har Cellekløyving utviklet seg og påvirket ulike aspekter av hverdagen. I denne artikkelen vil vi utforske dens betydning og relevans i dag, så vel som dens mulige implikasjoner for fremtiden. Uten tvil fortsetter Cellekløyving å være et tema av interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten, og det er viktig å forstå omfanget og virkningene.

Grunneleggende oppdeling av en zygote hos et pattedyr

Cellekløyving er den grunnleggende første delen av fosterutviklingen. Hos alle dyr starter den med at zygote (det befruktede egget) deler seg uten at egget øker i omfang.

De første delingene

Den første delingen er vertikal, og deler det framtidige fosteret i det som skal bli en høyre og en venstre del hos de fleste protostomier (de fleste dyretyper). Neste deleing firegår vinkelrett på den første og danner 2 øvre og 2 nedre celler. Hos deuterostomier (pigghuder og ryggstrengdyr, herunder mennesker) deler zygoten seg i stedet horisontalt mellom den animalske pol og vegetative pol, slik at det dannes to øvre og to nedre celler. De to nedre cellene ender opp som buksiden av dyret.[1] De to øvre cellene etter hvert vil danne ryggsiden og (hos dyr som har) bein og andre bevegelsesorganer (den animalske pol). Hos alle dyr med plomme i egget vil cellene i den vegetative delen av dyret vær større en dem i den animalske delen.

Dette delingsmønsteret finner vi hos dyr der det er lite eller ingen plomme i eggcellen. Hos dyr med mer plomme, har celledelingen vanskelig for å splitte opp plommemassen i den vegetative (nedre) del av fosteret.[2]

Delingen av microlecithale eggeggceller

Radialdeling av mikrolecitale egg hos en sjøstjerne

Microlecitale egg har lite eller ingen plomme. Celledelingen går gjennom hele cellen og kalles holoblastisk eller fullstendig deling.[3] Delingsmønsteret kan variere:

  • Radial deling skjer ved at hvert nytt deleplan er perpedikulært på det foregående plan. Denne typen deling finner vi hos armfotinger, pigghuder og lansettfisk.
  • Spiraldeling skjer ved at de vegetative cellene på 8-cellestadiet legger seg som skrått på dem over, slik at det dannes foran-bak og høyre-venstre celler i stedet for to fremre og to bakre. Denne typen deling finner vi hos bløtdyr, leddormer og flatormer.
  • Bilateral deling, der det hele tiden skjer lik deling på høyre og venstre side, men fosteret fort får en distinkt for- og bakende. Slik deling finner vi hos sekkdyr.
  • Rotasjonsdeling der de bakre cellene på 4-cellerstadiet legger seg som opp/ned, mens de fremre fortsetter å være høyre/venstre. Slik deling finner vi hos pattedyr og rundormer.[4]

Delingen av mesolecitale eggceller

Mesolecitale egg har moderat med plomme, og har mesteparten av plommen sentrert i den nedre (vegetative) delen av eggcellen. På grunn av plommemassen foregår mesteparten av delingen i den øvre delen og gir meroblastisk eller ufullstendig deling.[3] Dette gir opphav til radialdeling, der delelinjene stråler ut fra den øvre (anaimalske) delen av egget. Slik deling finner vi hos niøyer, pansergjedder, dynnfisk og de fleste amfibier.[5]

Deling av macrolecitale eggceller

I egg med mye plomme foregår delingen bare i en del av egget eller celleveggene dannes på et mye senere stadium. Det finnes flere mønstre:

  • Discordial deling foregår ved at det bare dannes celler i en linen skive på toppen av egget. Slik deling finner vi hos fisker, krypdyr, fugler og eggleggende pattedyr.
  • Ufullstendig bilateral deling foregår ved at egget deles bilateralt, men at de nye celleveggene ikke går fullstendige gjennom plommen. Slik deling finner vi hos blekkspruter.
  • Overflatisk deling foregår ved at det dannes nye cellekjerner, og at disse først danner cellevegger på et senere tidspunkt. Slik deling finner vi hos de fleste insekter.[3]

Gangen videre

Celledeling: 1 – morula, 2 – blastula.

Utdypende artikkel: Fosterutvikling

Etter at egget har delt seg i omkring 100 celler har det nådd morulastadiet. På dette tidspunktet har cellene kommet ned i en mer normal størrelse, og celledeling heller enn cellekløyving langs symetriplan overtar i fosterutviklingen. Celledelingen skjer nå ikke lenger koordinert i hele fosteret, men foregår separat i de forskjellige delene av fosteret etter hvert som organsystemene tar form.

Referanser

  1. ^ What is a cell? Arkivert 18. januar 2006 hos Wayback Machine. Arkivert 2006-01-18 hos Wayback Machine 2004. A Science Primer: A Basic Introduction to the Science Underlying NCBI Resources. NCBI; and Campbell, Neil A.; Reece, Jane B.; Biology Benjamin Cummings, Pearson Education 2002.
  2. ^ Hildebrand, Milton Hildebrand ; G.E. Goslow, Jr. Pprincipal ill. Viola (2001). Analysis of vertebrate structure (5. ed. utg.). New York : Wiley. s. 72-74. ISBN 0471295051. 
  3. ^ a b c Patrick K. Schoff (25. november 2005). «Cleavage» (PDF). Developmental Biology Biology 4361. University of Minnesota Duluth. Besøkt 26. november 2014. 
  4. ^ «Early Development of the Nematode Caenorhabditis elegans». Besøkt 17. september 2007. 
  5. ^ Kardong, Kenneth V. (2006). Vertebrates: Comparative Anatomy, Function, Evolution (4th utg.). McGraw-Hill. s. 158–64.