Blastulas tema er et som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og bakgrunner. Fra dens relevans i det moderne samfunnet til dens innvirkning på historien, har Blastula vært gjenstand for debatt og refleksjon på en rekke områder. Gjennom årene har ulike perspektiver og tilnærminger dukket opp, som beriket forståelsen og verdsettingen av Blastula. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Blastula, fra opprinnelsen til dens nåværende innflytelse, med sikte på å gi en bred og fullstendig oversikt over dette fascinerende emnet.
Blastula eller bringebærstadiet er et tidlig stadium i fosterutviklingen hos dyr. Navnet blastula kommer fra gresk βλαστός (blastos) – skudd). Blastulastadiet følger morulastadiet, og etterfølges av gastrulastadiet.
En blastula dannes ved gjentatte delinger av zygoten. Denne delingen leder til en morula, som er en klump av celler. Etter hvert som antall celler stiger, vil de midterste cellene i klumpen miste kontakten med hverandre. Ved 7 celledeling, når fosteret er rundt 128 celler, dannes et væskefylt hulrom i midten. [1] Cellelaget rundt kalles blastoderm, mens hulrommet inni kalles blastocoel.
Hos dyr med en del eggeplomme vil cellene i den nedre (vegetative) delen av fosteret være større og inneholde mer plomme enn de i den øvre. Disse cellene vil ved gastrulasjonen ende opp som slimhinnene i magen på fosteret.
Hos pigghuder, hemichordater og ryggstrengdyr foregår dannelsen av blastula som beskrevet over. Beskrivelsen over stemmer for et egg med lite eggeplomme, slik som man finner hos lansettfisker (primitive ryggstrengdyr). Denne formen for egg viser en meget enkel fosterutvikling.
Hos protostome dyr kan eggdelingen foregå litt annerledes. Celledelingen foregår etter et spiralmønster i stedet for tverrdeling, men resultatet er mer eller mindre det samme i hele dyreriket, med unntak av svamper og dyr med mye eggeplomme. Hos svamper dannes ikke gastrula i det hele tatt.
Hos dyr med stor eggeplomme (slik som fugler og krypdyr) vil ikke celledelingen ha mulighet til å skjære gjennom plommen.[2] Selve fosteret blir liggende som en liten skive over plommen, og blastulaen dannes som en liten klump med celler uten noe klart hulrom.
Egg hos placentale pattedyr har ikke plomme, men dannelsen av blastulaen på en litt annen måte enn hos andre dyr med plommeløse egg. Cellene danner et hulrom, men dette hulrommet tilsvarer ikke blastocoel, men derimot chorion, en av fosterhinnene. Utenpå chroin ligger en membran som ved kontakt med livmorveggen vil kunne danne en morkake. Den tomme blastulahulen tilsvarer det som ville ha vært en plommemasse i et egg, og noen virkelig blastocoel forekommer ikke.