Carl David Anderson
| Carl David Anderson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. sep. 1905[1][2][3][4] New York (New York)[5][6][7] | ||
| Død | 11. jan. 1991[1][2][3][4] (85 år) San Marino (California)[8][9][10] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | California Institute of Technology John H. Francis Polytechnic High School | ||
| Doktorgrads- veileder | William Smythe Robert Andrews Millikan | ||
| Ektefelle | Elvira Lorena Bergman | ||
| Nasjonalitet | USA[9][11] | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park[5] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences (1938–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) American Philosophical Society[12] American Association for the Advancement of Science[12] American Physical Society[12] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1936) (sammen med: Victor Franz Hess)[13][14] Elliott Cresson-medaljen (1937)[15] Fellow of the American Physical Society Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
| Arbeidssted | California Institute of Technology | ||
| Fagfelt | Partikkelfysikk, fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Donald A. Glaser Seth Neddermeyer Carl A. Rouse (–1956)[16] | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1936 |
Carl David Anderson (født 3. september 1905 i New York, død 11. januar 1991 i San Marino i California) var en amerikansk eksperimentell fysiker. Han var født i New York, foreldrene var svenske immigranter. Han studerte fysikk ved California Institute of Technology hvor han tok en doktorgrad i 1930.
Under ledelse av Robert A. Millikan begynte han å studere kosmisk stråling. Mens han gjorde forsøk med tåkekammer, oppdaget han uventede spor av subatomære partikler. Fra fotografier av partikkelbanene forutsa han at dette var skapt av partikler med samme masse som elektroner, men med motsatt elektrisk ladning. Oppdagelsen understøttet Paul Diracs teoretiske beregninger om at det fantes et positron. Anderson oppnådde også et direkte bevis for at positronet eksisterte ved å sende gammastråler skapt av thoriumkarbid (ThC'') inn i andre materialer, noe som førte til at det ble dannet positron-elektron par. Oppdagelsen av positronet førte til at Anderson fikk Nobelprisen i fysikk i 1936 sammen med Victor Hess.[trenger referanse]
Samme år, i 1936, var Anderson med på å oppdage den subatomære partikkelen muon (i begynnelsen også kalt mu-meson) som er 207 ganger tyngre enn elektronet.[trenger referanse]
Artikler
- (en) C.D. Anderson, "The Positive Electron", Phys. Rev. 43, 491 (1933)
Referanser
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 2551
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 8590
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0003827
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id anderson-carl-david, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Find a Grave, besøkt 30. juni 2024
- ^ www.nytimes.com
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Андерсон Карл Дейвид, besøkt 28. september 2015
- ^ www.britannica.com
- ^ a b Notable Names Database, NNDB 733/000099436
- ^ www.encyclopedia.com
- ^ www.infoplease.com
- ^ a b c Notable Names Database
- ^ www.nobelprize.org
- ^ www.nobelprize.org
- ^ www.fi.edu
- ^ DOI 10.7907/8D6S-QT11
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i fysikk 1936 hos Nobelprize.org
- (en) Carl David Anderson hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1936
- (en) Nobelprisvinnere, Carl David Anderson