Campylobacter

I denne artikkelen skal vi snakke om Campylobacter, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Campylobacter er et tema som har skapt motstridende meninger, siden dets innvirkning og relevans er udiskutable på ulike områder av samfunnet. Siden fremveksten og frem til i dag har Campylobacter vært gjenstand for studier, analyse og diskusjon, noe som har gjort det mulig for oss å bedre forstå dens betydning og omfang. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Campylobacter, og ta for oss alt fra historien til dens innflytelse i dag, med sikte på å gi en fullstendig og berikende oversikt over dette emnet.

Campylobacter
Nomenklatur
Campylobacter
Hører til
bakterier
Proteobakterie
Epsilon proteobakterie
Campylobacterales
Campylobacteraceae
Økologi
Antall arter: 17
Habitat: fjærkre
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Campylobacter er en slekt av gram-negative bakterier som ble beskrevet i 1963,[1]. Navnet betyr «vridd bakterie». Det er spiralformede, mikroaerofile bakterier. Disse motile organismene, med enten uni- eller bipolare flageller, har et karakteristisk, spiralformet utseende (som en vinkorkåpner) og er oksidase-positive.[2]

Campylobacter jejuni anerkjennes nå som en av de viktigste årsakene til bakteriell infeksjon i matvarer i mange utviklede land.[3] Minst 12 ulike arter av Campylobacter har vært medvirkende årsak til sykdom hos mennesker, med C. jejuni og C. coli som de mest vanlige.[2] C. fetus er også årsak til spontanabort hos storfe og sau, så vel som en opportunistisk patogen hos mennesker.[4]

Genomet

Genomene til flere typer Campylobacter har nå blitt sekvensert, noe som gir verdifull innsikt i deres patogene mekanismer.[5] Det første Campylobacter-genomet som ble sekvensert var C. jejuni, i 2000.[6]

Campylobacter-arter inneholder to flagellin-gener i tandem for motilitet (bevegelse), flaA og flaB. Disse genene kan utføre intergenisk rekombinasjon, noe som ytterligere bidrar til deres virulens.[7] Ikke-motile mutanter kan ikke kolonisere.

Referanser

  1. ^ Nachmankin I; Szymanski CM; Blaser J (editors) (2008). Campylobacter (3rd utg.). ASM Press. s. 3–25. ISBN 9781555814373. 
  2. ^ a b Ryan KJ; Ray CG (editors) (2004). Sherris Medical Microbiology (4th utg.). McGraw Hill. s. 378–80. ISBN 0838585299. 
  3. ^ Moore JE; m.fl. (2005). «Campylobacter». Vet Res. 36 (3): 351–82. PMID 15845230. doi:10.1051/vetres:2005012. 
  4. ^ Sauerwein R, Bisseling J, Horrevorts A (1993). «Septic abortion associated with Campylobacter fetus subspecies fetus infection: case report and review of the literature». Infection. 21 (5): 331–3. PMID 8300253. doi:10.1007/BF01712458. 
  5. ^ Fouts DE; m.fl. (2005). «Major structural differences and novel potential virulence mechanisms from the genomes of multiple Campylobacter species». PLoS Biol. 3 (1): e15. PMC 539331 Åpent tilgjengelig. PMID 15660156. doi:10.1371/journal.pbio.0030015. 
  6. ^ Parkhill; Wren, BW; Mungall, K; Ketley, JM; Churcher, C; Basham, D; Chillingworth, T; Davies, RM; Feltwell, T; m.fl. (2000). «The genome sequence of the food-borne pathogen Campylobacter jejuni reveals hypervariable sequences.». Nature. 403 (6770): 665–668. PMID 10688204. doi:10.1038/35001088. 
  7. ^ Grant C, Konkel M, Cieplak W, Tompkins L (1993). «Role of flagella in adherence, internalization, and translocation of Campylobacter jejuni in nonpolarized and polarized epithelial cell cultures». Infect Immun. 61 (5): 1764–71. PMC 280763 Åpent tilgjengelig. PMID 8478066. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.