I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bærfuglfamilien, og utforske dens mange fasetter og aspekter som gjør den så relevant i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Bærfuglfamilien vært gjenstand for interesse og debatt gjennom historien. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil vi undersøke dens innflytelse på ulike områder, så vel som dens implikasjoner på individuelt og kollektivt nivå. Vi vil lære eksperters meninger om emnet og synspunktene til de som opplever nærværet av Bærfuglfamilien tett i hverdagen. Hvilken hemmelighet er skjult bak Bærfuglfamilien? Hva er dens relevans i den nåværende konteksten? Disse og andre spørsmål vil bli behandlet i denne artikkelen, som søker å gi et helhetlig perspektiv på en problemstilling av stor betydning i dagens samfunn.
Bærfuglfamilien | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Melanocharitidae Sibley & Ahlquist, 1985 | |||
Synonymi | |||
Melanocharitoidea | |||
Populærnavn | |||
bærfuglfamilien, bærfugler, buenebber, dvergbuenebber | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Infraorden | Passerida | ||
Overfamilie | Melanocharitoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 10 | ||
Habitat: | terrestrisk, skog | ||
Utbredelse: | Ny-Guinea | ||
Inndelt i | |||
|
Bærfuglfamilien (Melanocharitidae) er ei relativt lita gruppe spurvefugler (Passeriformes) i den monotypiske overfamilien Melanocharitoidea, som trolig er søstergruppen til Cnemophiloidea. Familien består av ti arter fordelt i tre slekter, og alle artene er endemiske for skogene på Ny-Guinea.
Bærfuglene ble tidligere klassifisert i blomsterfuglfamilien (Dicaeidae), mens buenebbene var klassifisert i honningeterfamilien (Meliphagidae).[1] Langnebbærfugl (M. crassirostris) var tidligere plassert i sin egen slekt, Rhamphocharis,[2] men inngår nå i Melanocharis.[1]
Fuglene er små (typisk 5–18 g) og lever i hovedsak av insekter, som de supplerer med frukt (spesielt bærfugler) og nektar (spesielt langnebber), av og til også små virvelløse dyr. Fuglene er endemiske for Ny-Guinea og habitatet består av skog, fra lavlandet og opp i de høye fjellskogene. Der leter fuglene etter maten i alt fra underskogen til trekronene.[1]
Fjærdrakten er olivenfarget, blågrå eller blåsvart med blekere gråblå underside med lysere brystflekker; langnebbene er hovedsakelig olivenfarget på oversiden og gule eller lysegrå på undersiden.[1] Vingene er middels store og stjerten middels lang hos bærfuglene og kort hos langnebbene. Nebbet er kort og svakt nedoverkurvet hos bærfuglene og langt og tydelig nedoverkurvet hos langnebbene. De undere ekstremitetene er korte til middels lange og føttene relativt små.[1]
Inndelingen følger i hovedsak Alström et al. (2014)[3] og Jarvis et. al. (2014),[4] med noen justeringer i henhold til Birds of the World.[1] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6]