Birger Meidell
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Birger Meidell og dets innvirkning på dagens samfunn. Birger Meidell har vært gjenstand for interesse og debatt i årevis, og relevansen har ikke blitt mindre over tid. De siste tiårene har vi sett betydelige fremskritt og forskning rundt Birger Meidell, noe som har ført til større forståelse og bevissthet om viktigheten. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene rundt Birger Meidell, fra dens historie og utvikling til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Vi håper at denne utforskningen bidrar til å kaste lys over Birger Meidell og dens implikasjoner i dagens verden.
| Birger Meidell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. feb. 1882[1] | ||
| Død | 29. jan. 1958[1] (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Aktuar og NS-politiker | ||
| Embete | NS-oppnevnt "kommissarisk" statsråd 1940-1941 | ||
| Søsken | Sigurd Segelcke Meidell | ||
| Parti | Nasjonal Samling (–1945*) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1928) | ||
Birger Øivind Meidell (født 4. februar 1882 i Bergen, død 29. januar 1958) var en norsk forsker og politiker (Nasjonal Samling). Han var konstituert sosialminister fra 25. september 1940 til 25. september 1941.
Liv og virke
Bakgrunn
Birger Meidell studerte i Norge, Tyskland og Frankrike, og tok forsikringseksamen ved universitetet i Göttingen i 1906.
Han ble ansatt som aktuar i Livsforsikringsselskapet Norske Liv i 1907 og i Statens pensjonskasse fra 1913. Han var direktør for Oslo kommunale pensjonskasse 1917–24, og var fra 1923 professor i forsikringsteknikk ved Det kgl. Frederiks Universitet, senere Universitetet i Oslo. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1923.
Nasjonal Samling, annen verdenskrig
Meidell ble medlem av Nasjonal Samling i 1930-årene. Han var en av dem Vidkun Quisling kunngjorde som medlemmer av en påtenkt regjering i sin radiotale under den tyske invasjonen 9. april 1940. Meidell ble da nevnt til kirke- og undervisningsminister.
Umiddelbart etter Quislings statskupp 9. april la Meidell opp til en bredt utformet strategi for NS-herredømme i det norske samfunnet. Hans hovedidé var å vinne arbeiderne for NS og for nasjonalsosialismen. 25. september 1940 ble han utnevnt til «kommissarisk statsråd» og leder av Sosialdepartementet.
I mai 1940 satte administrasjonsrådet og regjeringen Nygaardsvold trygdeloven av 1938 ut av kraft. Dermed bortfalt ytelser som arbeidsledighetstrygd. NS-styret sørget for å gjeninnføre den i november, av NS-sosialminister Meidell begrunnet med at arbeidere som uforskyldt rammes av arbeidsløshet, må ha «rettskrav på hjelp», da som «en alminnelig trygd» innført som statlig tiltak.[2]
Dette var en bearbeidelse av den loven Stortinget hadde vedtatt i 1938. Meidells strategi for å etablere kontroll over Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon møtte sterk motstand i den NS-fiendtlige del av fagbevegelen.[3]
Sosialminister Meidell stilte seg også bak det foreliggende forslaget til lov om krigspensjonering, utarbeidet av et utvalg sommeren 1940 (før tyskerne innsatte sitt norske kollaborasjonsregime). Her ble folk tilkjent pensjon om de var blitt såret i kamp mot tyskerne i 1940, eller var etterlatte etter noen drept i kampene. NS betinget seg imidlertid at nordmenn som var bosatt utenlands etter 10. juni 1940, da kampene i Norge var over, og konge og regjering flyktet til London, var utestengt fra ordningen. Nordmenn i eksil og sjøfolk i handelsflåten var dermed utelukket fra ordningen, som ellers omfattet alle nordmenn bosatt i det tysk-okkuperte Norge. Meidell så for seg en større utbygging av trygdesystemet, men Josef Terboven som Hitler hadde innsatt som rikskommissær for Norge, nedla veto for videre reformer pga kostnadene.[4]
Etter hvert kom Meidell også i konflikt med Terbovens Reichskomissariat om spørsmålet om økt lønn til arbeiderne. Hans forsøk på å føre en uavhengig politikk overfor fagforeningene ble også motarbeidet av Quisling og den fløyen i NS som ivret for en overtagelse av alle samfunnsfunksjoner med makt.
Meidell trakk seg som kommissarisk statsråd i september 1941 og ble deretter direktør i Norges Brannkasse.
Etter krigen
I 1946 ble Meidell dømt til livsvarig tvangsarbeid for landssvik. Han ble benådet tre år senere.
Birger Meidell var bror av forfatteren og pressemannen Sigurd Segelcke Meidell.
Referanser
- ^ a b oppført som Birger Øivind Meidell, nbl.snl.no
- ^ Øystein Sørensen: «Var okkupasjonen en sosialpolitisk dødtid?» Michael, 10/2005
- ^ Om Birger Meidell i Norsk krigsleksikon
- ^ Øystein Sørensen: «Var okkupasjonen en sosialpolitisk dødtid?» Michael, 10/2005
Eksterne lenker
- (no) Birger Meidell i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Birger Meidell - Norsk biografisk leksikon
- Birger Meidell - Store norske leksikon
- (no) Om Birger Meidell i Norsk krigsleksikon