I dag skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Bernhard Letterhaus, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Bernhard Letterhaus satt et uutslettelig preg på livene våre. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Bernhard Letterhaus til et emne av allmenn interesse, fra dets opprinnelse til dets relevans i dag. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise til hjertet av Bernhard Letterhaus, hvor du vil oppdage dens hemmeligheter, myter og realiteter, samt dens innvirkning på hverdagen vår. Ikke gå glipp av denne muligheten til å utforske Bernhard Letterhaus i dybden og utvide kunnskapen din om dette spennende emnet!
Bernhard Letterhaus | |||
---|---|---|---|
Født | 10. juli 1894[1]![]() Barmen | ||
Død | 14. nov. 1944[2]![]() Plötzensee | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson, motstandskjemper ![]() | ||
Embete | |||
Parti | Deutsche Zentrumspartei | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Bernhard Letterhaus (født 10. juli 1894 i Barmen, død 14. november 1944 i Berlin) var en tysk katolsk fagforeningsmann og militær som var delaktig i motstanden mot nazismen. Han ble dømt til døden og henrettet for sin deltakelse i 20. juli-attentatet.
Bernhard Letterhaus vokste opp i Barmen. Etter læretid i en tekstilfabrikk ble han aktivt medlem av og sekretær for Zentralverband der christlichen Textilarbeiter. Han deltok i første verdenskrig hvor han ble såret og fikk Jernkorset i begge klasser. Etter det ble han sekretær for den katolske arbeiderbevegelsen i Mönchengladbach. Han flyttet til Köln hvor han kom i kontakt med Nikolaus Gross, katolikk og nazimotstander.
Han ble innkalt til Wehrmacht ved utbruddet av andre verdenskrig. Han ble plassert ved OKW i Berlin hvor han fikk kontakter med 20. juli-attentatets medsammensvorne inkludert Carl Goerdelers gruppe. Hvis forsøket på å drepe Hitler hadde lyktes var han var utsett til å bli statsråd for gjenoppbyggingen. Han ble arrestert kort etter attentatet, stilt for Volksgerichtshof (folkedomstolen) og dømt til døden av Roland Freisler. Han ble henrettet i Plötzenseefengselet dagen etter.