I dagens verden har Beach Boys’ Party! blitt et tema for interesse og diskusjon for mange mennesker. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på arbeidslivet eller betydningen i folks daglige liv, er Beach Boys’ Party! et tema som ikke etterlater noen likegyldige. I løpet av årene har Beach Boys’ Party! og dens implikasjoner blitt diskutert, noe som har skapt motstridende meninger og en økende interesse for å forstå dens innvirkning på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Beach Boys’ Party! og dets ulike aspekter i dybden, analysere dets betydning, viktighet og mulige konsekvenser i fremtiden.
Beach Boys' Party! | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Studioalbum med The Beach Boys | ||||||
Utgitt | 8. november 1965 | |||||
Innspilt | 8.–27. september 1965 | |||||
Sjanger | Rock | |||||
Lengde | 31:10 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Capitol | |||||
Produsent(er) | Brian Wilson | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
|
Beach Boys' Party! er det tiende studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt i 1965. Albumet består hovedsakelig av akustiske coverlåter, og var det tredje The Beach Boys-albumet som ble utgitt i 1965. Selv om albumet ble spilt inn i studio, ble det markedsført som en innspilling fra en fest.[1]
Albumet kom på 6.-plass på Billboard 200 i USA, mens albumets eneste singel, «Barbara Ann», ble en av bandets mest suksessfulle med 2.-plass i USA og 3.-plass i Storbritannia. Den ble også bandets første singel som toppet VG-lista i Norge.
Brian Wilson startet planleggingen av det neste studioalbumet, som skulle bli Pet Sounds, allerede i august 1965 etter utgivelsen av Summer Days (And Summer Nights!!). Men Capitol Records ville ha et album klart før jul, og Brian Wilson la derfor planene vekk for en kort stund. Siden det allerede var gitt ut et konsertalbum året før, og et samlealbum kunne gi signaler om at bandet hadde stagnert, valgte man å markedsføre albumet som en «fest i studio». Alle sangene ble nøye spilt inn, mens latter og bakgrunnsprating ble redigert inn i etterkant.
Albumet inneholder coverlåter av blant andre The Beatles' «Tell Me Why», «You've Got to Hide Your Love Away» og «I Should Have Known Better», The Everly Brothers' «Devoted to You», Phil Spectors «There's No Other (Like My Baby)», samt en medley av deres egne sanger «I Get Around» og «Little Deuce Coupe».
En rekke sanger ble spilt inn men utelatt fra albumet, blant andre The Beatles' «Ticket to Ride», The Rolling Stones' «(I Can't Get No) Satisfaction» og en versjon av Bob Dylans «Blowin' in the Wind». Også «Riot in Cell Block #9» ble spilt inn, en sang som ble spilt av bandet under konserter i 1970. Sangen ble senere gitt ut på albumet Surf's Up i 1971 som «Student Demonstration Time».
Albumet ble i 1990 utgitt på nytt av Capitol Records i en «to-for-en»-utgivelse som Beach Boys' Party!/Stack-O-Tracks sammen med Stack-O-Tracks med tre bonusspor.
Andre medvirkende