Bakke kirke (Trondheim)

I dagens verden har Bakke kirke (Trondheim) blitt et aktuelt tema som vekker interesse hos folk i alle aldre og bakgrunner. Dens innflytelse spenner fra det personlige til det globale nivået, og påvirker aspekter som økonomi, samfunn, kultur og politikk. Bakke kirke (Trondheim) har klart å fange oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og vanlige borgere, og skape debatter og refleksjoner om dens innvirkning og relevans i dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Bakke kirke (Trondheim), analysere dens implikasjoner og mulige konsekvenser for fremtiden.

Se også: Bakke kirke
Bakke kirke
Foto: Morten Dreier, 2016
OmrådeTrondheim
PlasseringMøllenberg
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1715
EndringerRestaurert 1772/1941 Erling Krogseth og John Iverdahl
Arkitektur
Periodebarokk
ArkitektJohan Christopher Hempel
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Grunnformåttekant
Skipåttekant
Kirkerommet
AlterAltertavle av Gustav Adolph Lammers
Plasser407
Beliggenhet
Kart
Bakke kirke
63°25′58″N 10°24′37″Ø
Bakke kirke (Trondheim) på Commons

Bakke kirke er en åttekantet kirke i laftet tømmer på Møllenberg, rett øst for Trondheim sentrum. Den stod ferdig i 1715 og ble opprinnelig kalt Anne Dorothea kirke etter biskop Peder Krogs kone. Kirken har preg av barokk med et høyt spir. Sammen med Hospitalskirken er dette en av de få godt bevarte bygninger fra tidlig 1700-tall i Trondheim, der branner og ombygginger har endret resten av byens preg.[1]

Historie

Kirken er oppført 1714–1715 av arkitekt J. C. Hempel. Kirken var en forstørret kopi av Hospitalskirken som stod ferdig ni år tidligere. Sigurd Muri oppgir Johan Pedersen som arkitekt.[2] Byggingen kom i gang etter initiativ fra biskop Peder Krog. Krog hadde i 1708 av økonomiske grunner overflyttet Bakklandet fra Trondheim til Strinda prestegjeld, der Krog også var sogneprest. Beslutningen ble lite populær. Kirken ble bygget som menighetskirke for Bakklandet da avstanden til nærmeste kirke i Strinda (Lade kirke) var for stor. Krog, som på den tiden bodde på Bakke gård rett ved siden av kirken, døpte kirken Anna Dorothea kirke etter sin kone, men navnet slo aldri an, den ble av folk flest omtalt som «Bakk'kjerka». Biskopen ga selv tomt til kirken på Bakke gård. Sakristi ble bygget til i 1768. I 1771 ble det inntil kirken murt opp et gravsted (mausoleum) for kammerråd Morten S. Hoff. Gravstedet stakk ut i Innherredsveien, og ble revet da kirken ble flyttet i 1939.[3]

Som eneste bygning på Bakklandet ble kirken spart under svenskenes beleiring 1718. Til forskjell fra andre kirker forble den menighetens eiendommen etter det store kirkesalget i 1721.[4] Kirken ble sognekirke da Bakklandet ble eget prestegjeld i 1847. Etter første verdenskrig kom kirken til å ligge langt ut i Innherredsveien etter dens oppgradering og var en vesentlig trafikkhindring, noe som førte til planer om riving av kirken særlig etter åpningen av nye Bakke bru 1927. Kirken hadde blitt sognekirke til arbeiderne ved Trondhjems Mekaniske Værksted som stort sett bodde på Møllenberg. Det var derfor mange som ville bevare den og derfor ble hele kirken jekket opp med donkraft og flyttet flere meter til siden i 1939. Deretter ble den restaurert og vigslet på ny 1941.

Interiøret er restaurert med barokkfarger, forgyllinger og marmoreringer. Taket støttes av fire søyler i kirkerommet hvor det er innvendige gallerier. Kirken fikk orgel i 1768 skjenket av kammerråd Morten S. Hoff.[4]

Bakke kirke var modell for Dolstad kirke i Vefsn.

Bilder

  • Da trafikken på Innherredsveien økte i løpet av de første tiårene av 1900-tallet, ble bygningen flyttet flere meter til siden i 1939. Bildet er tatt før flyttingen og viser Hoffs gravstad som stikker ut i veien
    Da trafikken på Innherredsveien økte i løpet av de første tiårene av 1900-tallet, ble bygningen flyttet flere meter til siden i 1939. Bildet er tatt før flyttingen og viser Hoffs gravstad som stikker ut i veien
  • Foto: 1970
    Foto: 1970
  • Interiør med søyler og gallerier nærmest, alter og orgel bak
    Interiør med søyler og gallerier nærmest, alter og orgel bak
  • Foto: april 2019
    Foto: april 2019

Referanser

  1. ^ Trondhjems arkitektforening (1999). Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim. Trondhjems arkitektforening. ISBN 8299543304. 
  2. ^ Sigurd Muri: Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget, 1971.
  3. ^ Bygdebokkomiteen (1947). Strinda bygdebok med illustrasjoner og karter. 2. Trondheim: Bygdebokkomiteen. ISBN 8270284394. 
  4. ^ a b Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 75. ISBN 8257306428. 

Eksterne lenker