Ayala (Alava)

Ayala
Ayala/Aiara
kommune i Spania

Skjold

Ayala rådhus, i Respaldiza
AyalaAyalaPlassering av Ayala i Spania.
AyalaAyalaPlassering av Ayala i Álava.
Land  Spania
•  Komm. autonome  Baskerland
•  Provins  Alava
•  Region Ayala-gjengen
•  Rettslig part Amurrio
•  Generalforsamlinger Ayala
plassering 43°04′36″N 3°04′44″W / 43.07656 , -3.07892291784
•  Høyde 325 meter over havet
Flate 140,90 km²
Befolkning 2951 rom (2021)
•  Tetthet 21,07 innb./km²
postnummer 01476
Ordfører (2019) Gentza Alamillo Udaeta ( PNV )
Nettsted www.aiarakoudala.eus

Utvidelse av kommunen i provinsen .

Ayala (i baskisk Aiara og offisielt Ayala/Aiara ) er en spansk kommune i provinsen Álava , i den autonome regionen Baskerland . Den har en befolkning på 2883 innbyggere (2017). [ 1 ]

Toponymi

Den nåværende kommunen Ayala omfatter det meste av det tidligere Tierra de Ayala . Dette inkluderte også de nåværende kommunene Amurrio (uten Arrastaria ), Oquendo og en del av Arceniega . Det var en region som var administrativt differensiert fra Álava og Vizcaya , og derfor kunne betraktes som en provins i Castillas krone . Dette systemet ble opprettholdt til 1842, da det ble fullt integrert i provinsen Álava .

Ayala er nevnt som sådan for første gang på 900-tallet . Dette har vært den vanligste formen for transkripsjon av navnet, som også har kjent andre former som Aialha (1000-tallet) eller Aiala (1400-tallet). Det er en region som lenge har blitt krysset av den språklige grensen mellom spansk og baskisk (selv om den historisk baskisktalende delen er mye større, og når dalen Llanteno og Arceniega), på en slik måte at baskiske toponymer eksisterer side om side i den. og romanser. Siden baskisk ikke lenger ble snakket i de baskisktalende delene av Ayala-landet på 1800-tallet , nådde ikke den tradisjonelle måten å kalle regionen på det baskiske språket i dag muntlig . I dag vet vi at det på baskisk ble kalt Aiara takket være det skriftlige vitnesbyrdet som ble etterlatt av den gipuzkoanske kronikeren Esteban de Garibay på 1500-tallet: det ble kalt Ayara på bascongadaspråket i samme land, og i dag kalles det på samme måte, og ved korrupsjon sier de i det castilianske Ayala . Det kongelige akademi for det baskiske språket etablerte i henhold til nevnte vitnesbyrd at navnet på det baskiske språket til kommunen skulle være Aiara (oppdatering av Ayara til den moderne baskiske skrivemåten). Siden 1997 er det offisielle navnet på kommunen Ayala / Aiara, og tar det baskiske navnet på kommunen.

Det er imidlertid ikke klart hva den etymologiske opprinnelsen til navnet er, eller om det, som Garibay Ayala trodde, stammer fra Aiara . Det er en veldig gammel populær etymologi som forklarer opprinnelsen til navnet med en legende, som i det minste dateres tilbake til arbeidet til den biscayaanske kronikeren Lope García de Salazar på det femtende århundre. I følge García de Salazar var landet Ayala et ingenmannsland mellom Biscaya og Castilla , et veldig ettertraktet land, men som verken kastilianere eller biscayaere turte å befolke for ikke å plage naboene.

"I den tiden kong Alonso regjerte i Castilla, som vant Toledo, kom en viss avkom av kongen av Aragon, som ble kalt Don Vela for å tjene ham. Og da denne kongen, Don Alonso, løp over klippene i Mena , han så d' over landet der Ayala er nå, som ikke var befolket, som ble kalt La Sopeña; som konge på klippen Salbada , spurte cavalleros ham hvorfor han ikke befolket det landet og fortalte dem at han ville befolke den, hvis han visste hvem som ville befolke den. Og den greven Don Vela de Aragón ba ham om nåde for å gi den og at han ville befolke den. Og noen som var der, som elsket ham godt, fortalte ham:

- Sir, se på henne. (Sir, er det gjort?)

- Og kongen sa:

- Vel, her er det. (hela der)

– Og av denne grunn kalte han Ayala og kalte seg grev Don Vela, Herre av Ayala. Og befolket det landet av baskere og latinoer, døde han og blir gravlagt i Santa María de Respaldiça

Filologer er bare enige om å ikke gi troverdighet til denne legenden, gitt at Ayala allerede er nevnt på 1000-tallet og den nevnte kong Alfonso VI , som visstnok døpte henne, ikke regjerte før på 1000-tallet. Fra nå av er det bare hypoteser, siden det er et obskurt toponym. Julio Caro Baroja kommenterte at det kunne være relatert til det baskiske ordet aiher, som betyr skråning eller skråning. I etymologibøker og baskiske etternavn vises det med betydninger som nedgang av eminens (fra aiher alagar ), side av skråningen (fra aiher alde ) eller beite (relatert til alha ); men disse etymologiene har ingen dokumentarisk eller vitenskapelig grunnlag for å støtte dem utover ordenes likhet.

Det er gjort forsøk på å etablere et forhold mellom Ayala og andre Alava-toponymer som Guevara eller Vírgala , som også er dokumentert som Guevala og Bírgara , og presenterer samme veksling som Ayala og Aiara . Også med andre baskiske toponymer som slutter på -ara . Det kan være et sammensatt substantiv Ai+ara . Gitt at stedsnavnet Aiareta dukker opp i den navaranske byen Eslava , har det også vært ønsket å se eksistensen av et antroponym basert på navnet Aioro eller Aiora bak Ayala.

Råd

Ayala kommune består av 23 råd som dekker 24 byer. Byene Menagaray og Beotegui slo sammen sine råd i 1976.

Råd Offisielt navn 2000 2005 2010 2015 2019
Aguiniga Aginaga 22 27 27 tjueen tjueen
år år 29 29 24 tjue 22
kystnære Kyst/Opellora 25 29 27 24 27
Echegoyen Etxegoien tjueen 17 19 22 1. 3
Erbi Erbi 5 5 9 10 1. 3
Izoria Izoria 126 151 160 159 159
Lejarzo Lejarzo/Lexartzu femten elleve femten 1. 3 femten
Groblad Groblad 137 132 122 111 103
Luksus Luxo/Luksus 3 6 5 4 3
slåss Luiaondo 529 925 1131 1242 1271
madaria madaria elleve elleve 10 5 12
brun brun 40 36 33 39 31
Menagaray-Beotegui Menagarai-Beotegi 196 207 219 209 218
menoyo Menoio 42 42 36 33 33
Gateband Gateband 107 106 113 120 126
Oceca Ozeka 8 4 12 12 18
olabel olabel 75 62 63 69 73
Klage Klag/Kexaa 59 55 44 42 3. 4
Sikkerhetskopiere Arespalditza/rygger 327 403 488 497 512
Retes de Llanteno Retes de Llanteno 63 67 70 65 60
Salmanton Salmanton 27 33 32 31 36
soya soxo 52 47 51 53 47
Zuaza Zuaza/Zuhatza 145 137 117 126 127

Merk: Befolkningsdataene tilsvarer INE. Gazetteer: Befolkning av det kontinuerlige registeret etter befolkningsenhet.

Demografi

Befolkningsdiagram 1900-2020

Ayalas demografiske utviklingsgraf mellom 1900 og 2020

Befolkningsgraf 1988-2020

Demografisk evolusjonsgraf av Ayala mellom 1988 og 2020

Økonomi

Industrien er hovedsakelig konsentrert i nærheten av byen Murga hvor Ayala Industrial Estate ligger. Det er en viktig implantasjon av møbelsektoren. Bedriftene i kommunen med mer enn 50 arbeidere er:

Politikk og administrasjon

Lokalvalg

Kommunevalg i Ayala-Aiara
Politisk parti 2015 [ 2 ] 2011 [ 3 ] 2007 [ 4 ] 2003 [ 5 ] 1999 [ 6 ] 1995 [ 7 ]
Stemmer % Rådmenn Stemmer % Rådmenn Stemmer % Rådmenn Stemmer % Rådmenn Stemmer % Rådmenn Stemmer % Rådmenn
Baskisk nasjonalistparti (EAJ-PNV) 40,20 5 29.43 4 51,01 7 - - 41,39 5 41,77 5
Baskerland Bildu (EH Bildu) / Bildu 35,42 4 36,46 4 - - - - - - - -
Aiara Batuz 15.20 to 19.37 to - - - - - - - -
Folkepartiet (PP) 5,27 0 9,87 1 13.09 1 20.34 to 23,94 3 24,66 3
Socialist Party of Euskadi-Euskadiko Ezkerra (PSE-EE) 2,85 0 3.21 0 6,69 0 5,82 0 1,66 0 2.07 0
Ezker Batua-Berdeak (EB-B) - - - - 5.11 0 - - - - - -
Baskisk nasjonalistparti / Eusko Alkartasuna (PNV/EA) - - - - - - 71,46 9 - - - -
Eusko Alkartasuna (EA) - - - - 21.04 3 - - 13,97 1 16.23 to
Euskal Herritarrok (EH) - - - - - - - - 16,92 to - -
Alava-enhet (UA) - - - - - - 0,28 0 - - 2,39 0
Herri Batasuna (HB) - - - - - - - - - - 10.01 1

Se også

Referanser

  1. ↑ "Statistiske data for Ayala/Aiara" . 
  2. ↑ ara.cat (red.). «Resultater kommunevalg Ayala-Aiara 2015» . Hentet 9. august 2015 . 
  3. ↑ Innenriksdepartementet (red.). «Resultater kommunevalget Ayala-Aiara 2011» . Hentet 9. august 2015 . 
  4. ↑ Landet (red.). "Resultater fra kommunevalget Ayala-Aiara 2007" . Hentet 9. august 2015 . 
  5. ↑ Innenriksdepartementet (red.). "Resultater fra kommunevalget Ayala-Aiara 2003" . Hentet 9. august 2015 . 
  6. ↑ Innenriksdepartementet (red.). "Resultater fra kommunevalget Ayala-Aiara 1999" . Hentet 9. august 2015 . 
  7. ↑ Innenriksdepartementet (red.). "Resultater fra kommunevalget Ayala-Aiara 1995" . Hentet 9. august 2015 . 

Eksterne lenker