I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Axel Merckx, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dagens samfunn. Fra den første opptredenen til dens virkning i dag, har Axel Merckx spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av folks daglige liv. Gjennom de neste linjene vil vi analysere i dybden de ulike vinklene vi kan nærme oss Axel Merckx fra, med sikte på å belyse dens betydning og innflytelse på samfunnet. Bli med oss på denne reisen for å oppdage alt du trenger å vite om Axel Merckx.
Axel Merckx | |||
---|---|---|---|
Født | 8. aug. 1972[1]![]() ![]() | ||
Beskjeftigelse | Sykkelrytter ![]() | ||
Far | Eddy Merckx | ||
Søsken | Sabrina Merckx | ||
Nasjonalitet | Belgia | ||
Utmerkelser | Belgian National Sports Merit Award (2004) | ||
Rytterinformasjon | |||
Disiplin | Landeveissykling | ||
Høyde | 191 cm | ||
Profesjonelle lag | |||
1993 1994 1995-1996 1997-1998 1999-2000 2001-2002 2003-2005 2006 2007 |
Motorola Telekom Motorola Polti Mapei Domo-Farm Frites Davitamon-Lotto Phonak T-Mobile |
||
Meritter | |||
OL | Bronse, landeveisritt (2004) | ||
Giro d’Italia | 1 etappeseier | ||
Nasjonal mester | Landevei (2000) | ||
Axel Merckx (født 8. august 1972 i Uccle) er en belgisk tidligere profesjonell syklist. Han er sønn av den femdobbelte Tour de France-vinneren Eddy Merckx.
Axel Merckx ble profesjonell syklist i 1993. Han syklet først for Team Telekom, og gikk i 1995 over til Motorola-laget, der han blant annet hadde Lance Armstrong som lagkamerat. Han var innom flere lag før han i 2005 gikk til Phonak før han avsluttet karrieren i T-Mobile.
Axel Merckx regnes som spesialist på de bratte fjelletappene. De største suksessene opplevde han i 2000, da han ble belgisk mester i landeveisritt, og vant 8. etappe i Giro d'Italia.
Under Sommer-OL i 2004 i Athen fikk han bronsemedalje i landeveisritt etter italieneren Paolo Bettini og portugiseren Sergio Paulinho.
I Tour de France 2007 ble han nr 2 på den 18. etappen. Han hadde kommet med i et firemannsbrudd tidlig på etappen, og han det var ingen spurtkanoner i bruddet så han hadde gode muligheter til å vinne, men dessverre for ham ble Sandy Casar for sterk. For å ta litt av for presset på Linus Gerdemann og Kim Kirchen, ble han utnevnt til co-kaptein for T-Mobile etter at Michael Rogers måtte bryte.
Sin beste plassering sammenlagt i Touren fikk han i skandaleåret 1998, da han ble nr 10.
Han la opp like etter Tour de France 2007.