Denne artikkelen vil ta for seg temaet Michael Rogers, som har vært av stor interesse og relevans i ulike sammenhenger gjennom historien. Siden opprinnelsen har Michael Rogers vekket nysgjerrighet og debatt blant eksperter og fans, og generert endeløse teorier, studier og forskning som søker å fullt ut forstå betydningen og innvirkningen på samfunnet. Gjennom årene har Michael Rogers spilt en grunnleggende rolle på ulike felt, fra kultur og kunst, til vitenskap og teknologi, og satt et uutslettelig preg på menneskeheten. Slik sett er det viktig å analysere og reflektere over Michael Rogers, dens mange fasetter og dens innflytelse på samtiden.
![]() | |||
---|---|---|---|
Født | 20. desember 1979 (45 år)![]() | ||
Beskjeftigelse | Sykkelrytter ![]() | ||
Utdannet ved | ACT Academy of Sport | ||
Nasjonalitet | Australia | ||
Utmerkelser | Sir Hubert Opperman Trophy & Medal (2003) | ||
Rytterinformasjon | |||
Disiplin | Landeveissykling | ||
Rolle | Rytter | ||
Ryttertype | Temporytter | ||
Høyde | 185 cm | ||
Profesjonelle lag | |||
2000–2005 2006–2010 2011–2012 2013–2016 |
Quick Step Team Columbia Team Sky Team Saxo-Tinkoff |
||
Meritter | |||
VM | Gull, tempo (2003-2005) | ||
Tour de France | 1 etappeseier | ||
Giro d’Italia | 2 etappeseire | ||
Nasjonal mester | ![]() | ||
Andre | Tyskland rundt (2003) Tour of California (2010) | ||
Michael Rogers (født 20. desember 1979 i Barham) er en australsk, tidligere profesjonell, syklist. Han ble profesjonell i 1999 på det italienske laget Mapei, som etter hvert ble Quick Step-Davitamon og Quick Step-Innergetic. I 2005 gikk han til T-Mobile Team og i 2011 gikk han til Team Sky, før han avsluttet karrieren i Team Saxo-Tinkoff.
Rogers var en bra temposyklist og ble verdensmester i temporitt tre ganger, i 2003, 2004 og 2005. I 2003 overtok han tittelen etter den opprinnelige vinneren, David Millar, som ble diskvalifisert for doping.
Han hadde også klatreferdigheter, og prøvde seg i sammendraget i Tour de France, med 9.-plassen i Tour de France 2006 som hjelper for Andreas Klöden som best.
I oktober 2013 vant han Japan Cup. I desember ble det annonsert at han hadde testet positivt for clenbuterol under rittet. Han ble suspendert, men 23. april 2014 erkjente UCI at den positive prøven sannsynligvis stammet fra forurenset kjøtt fra da han litt tidligere deltok i Tour of Beijing i Kina.[1]
I 2014 vant han to etapper i Giro d'Italia og én i Tour de France.
Han la opp i april 2016 på grunn av hjerteproblemer.[2]