August Zaleski

August Zaleski
Født		13. sep. 1883[1] Warszawa[2]
Død		7. apr. 1972[3][4][5][6] (88 år) London[7]
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, diplomat, historiker, politiker
Embete		Ambassadør utenriksminister Den polske eksilregjering i London (1947–1972)
Utdannet ved		London School of Economics
Parti		partiløs
Nasjonalitet		Polen
Gravlagt		Newark Cemetery
Utmerkelser		25 oppføringer Den hvite ørns orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta Storkors av Kristusordenen[8] 1. klasse av Ørnekorsets orden Storkors av Ungarns fortjenstorden 1. klasse av Trestjerneordenen Chiles fortjenstorden Malteserordenen Den jugoslaviske krones orden Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkors av Æreslegionen Kommandør av Æreslegionen Storkorsridder av Italias kroneorden Storkorskommandør av Nordstjerneordenen Storbånd av Leopoldsordenen Storkorset av Karl IIIs orden 1. klasse av Den hvite løves orden Storkors av St. Olavs Orden Storkors av Finlands hvite roses orden Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Storkors av Den hvite ørns orden Storkors av Stjerneordenen Storoffiser av Stjerneordenen Fortjenstkorset i gull
Signatur
August Zaleski på Commons

August Zaleski (1883–1972) var en polsk diplomat og politiker.

Han var utdannet historiker og økonom og trådte inn i utenrikstjenesten i 1918 som sendemann til Bern. Fra 1919 til 1926 tjenestegjorde han i Hellas og Italia. Etter Józef Piłsudskis statskupp 12. mai 1926 ble han utnevnt til utenriksminister og innehadde denne stillingen frem til 1932. Fra 1935 til 1939 var han styreformann i den polske handelsbanken.

Mellom 1939 og 1941 var han utenriksminister i den polske eksilregjeringen, men trådte tilbake i protest mot Władysław Sikorskis samarbeid med Sovjetunionen.^{[trenger referanse]} Fra 1943 til 1945 var han sjef for eksilpresidentens kontor.

Etter at Władysław Raczkiewicz døde i 1947 overtok han vervet som polsk eksilpresident. I henhold til forfatningen kunne han bare sitte to perioder på syv år hver og skulle altså gått av i 1961. Han hadde sogar forpliktet seg til å gå av i 1954 og overlate presidentembedet til general Kazimierz Sosnkowski.^{[trenger referanse]} Zaleski vegret seg imidlertid for å gå av, og forble president til sin død i 1972. Mange eksilpolakker regnet dette som ulovlig, og det ble opprettet et «triumvirat», Rada Trzech (bestående av Edward Raczyński, Władysław Anders og Tomasz Arciszewski), til å utøve presidentembedet til Zaleski gikk av. I omkring tyve år gjorde både Zaleski og «triumviratet» krav på å representere den lovlige presidentmakten.

Blant hans etterlatte papirer ble det funnet to motstridende utnevnelser av etterfølgere: Et dokument utnevnte Stanisław Ostrowski, et annet, som muligens var forfalsket^{[trenger referanse]}, Juliusz Nowina-Sokolnicki. «Triumviratet» aksepterte utnevnelsen av Ostrowski og oppløste seg selv.

• August Zaleski: Minister Spraw Zagranicznych RP 1926–1932 w Swietle Wspomnien i Dokumentow by Piotr Wandycz, reviewed by Anna M. Cienciala in Slavic Review, Vol. 40, No. 3 (Autumn, 1981), s. 492–493