Arkitrav

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Arkitrav i dybden, analysere dets opprinnelse, dets innvirkning på samfunnet og dets relevans i dag. Arkitrav har vært et tema av interesse i mange år, og viktigheten har utviklet seg over tid. Gjennom en kombinasjon av historisk forskning og aktuell analyse vil vi undersøke hvordan Arkitrav har påvirket ulike aspekter av livet, og hvordan det fortsatt er relevant i dag. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Arkitrav, med mål om å gi en komplett og berikende visjon rundt dette temaet. Bli med oss ​​på denne utforsknings- og oppdagelsesreisen om Arkitrav!

Søyle av dorisk type, og entablement. Engelske termer påført

Arkitrav (fra italiensk architrave, via gresk: archi og latin trabs: «hovedbjelke»),[1] også kalt epistyl, er hovedbjelken av stein som hviler direkte på søylekapitelene i klassisk arkitektur. Bjelken er den nederste, bærende delen av entablementet (det øvre horisontale bjelkelaget i klassisk gresk arkitektur som består av arkitrav, frise og karniss).[2]

I de greske templene, som i hovedsak er laget av kalkstein eller marmor, varierer arkitravblokkenes lengde mellom 2,50 og 4,50 meter. Den lengste arkitraven strekker seg over den brede, midterste inngangen i Akropolis i Athen. Den består av to blokker som ligger inntil hverandre og er 5,43 meter lang, 1,15 meter høy og 1,44 meter bred. I egyptiske templer forekommer arkitraver av betydelig større lengde.

Arkitraven er forskjellig i de forskjellige klassiske søyleordenene. Den doriske arkitraven er slet, og avsluttes øverst med en svakt framspringende list. Under denne springer kortere plater frem, hver med seks dråper under, rett over hver triglyf. De joniske og korintiske arkitravene er oppdelt i to eller som regel tre svakt utspringende felt over hverandre og avsluttes øverst vanligvis med mer eller mindre rikt profilerte lister.

Referanser

  1. ^ «arkitrav», NAOB
  2. ^ Brodby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 14. Sitat: «hovedbjælke i en gesims hvilende på søjlerne»

Litteratur

Eksterne lenker