I dag vil vi snakke om Arkitekturleksikon (1999), et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Arkitekturleksikon (1999) er et emne som dekker et bredt spekter av aspekter og kan være av interesse for et svært mangfoldig publikum. Fra dens innvirkning på dagens samfunn til dens historiske relevans, kan Arkitekturleksikon (1999) analyseres fra ulike perspektiver og finne sin plass i ulike kunnskapsfelt. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Arkitekturleksikon (1999), for å forstå dens betydning og implikasjonene den har i dag.
Arkitekturleksikon av Arne Gunnarsjaa ble utgitt i 1999 og er et norsk leksikon om arkitektur.
Verket omfatter både byggeteknikk, arkitektur- og stilhistorie, arkitekter, plan- og bygningsjus m.m. Verket dekker norske og utenlandske forhold og er beregnet både på profesjonelle og allmennheten. Et utvalg arkitekter og arkitektfirmaer er med, bl.a. vinnere av viktige norske arkitekturpriser.
Et utvalg norske arkitekter er omtalt i Norsk kunstnerleksikon, ellers finnes det få eller ingen andre framstillinger av norsk arkitektur i leksikonform.
Boken er det første arkitekturleksikonet som er utgitt i Skandinavia og består av 7 000 artikler. Verket er illustrert med mer enn 650 strekillustrasjoner, svært mange utført av forfatteren.
Leksikonet ble utgitt av Abstrakt forlag i 1999. Det fikk gode kritikker i fagtidsskriftet Byggekunst[1] og flere aviser, blant andre Dagens Næringsliv[2], Bergens Tidende[3] og Aftenposten[4] da det kom ut.
En revidert utgave ble utgitt i 2007.