Arendal og Grimstad

I dag skal vi snakke om Arendal og Grimstad, et tema som har fått aktualitet de siste årene på grunn av påvirkningen på samfunnet. Arendal og Grimstad har fanget oppmerksomheten til eksperter og fans, og har skapt en stor debatt rundt implikasjoner og konsekvenser. Ettersom vi beveger oss fremover i den digitale tidsalderen, har Arendal og Grimstad blitt et tilbakevendende tema på ulike områder, fra teknologi til samfunnsvitenskap. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Arendal og Grimstad, analysere dens forskjellige perspektiver og dens innflytelse på hverdagen vår.

Arendal og Grimstad var en valgkrets ved stortingsvalgene 1844 - 1921.

Valgordningen

Fra Riksforsamlingen og det første Stortinget i 1814 utgjorde kjøpsteder egne valgkretser, til forskjell fra amtenes landvalgkretser, ved stortingsvalg. Arendal hadde hatt kjøpstadsrettigheter siden 1723. Grimstad fikk kjøpstadsrettigheter i 1816, men hadde færre enn 50 stemmeberettigede fram til stortingsvalget 1832, og stemte dermed sammen med amtet. Fra stortingsvalget 1835 dannet Arendal og Grimstad en felles kjøpstadskrets. Grimstad måtte hatt flere enn 150 stemmeberettigede for å bli en egen krets.[a] Det skjedde aldri så lenge bestemmelsen gjaldt.[2]

Arendal og Grimstad valgte én representant i periodene 1835–1856 og 1865–1921 og to representanter i perioden 1857–1864. Ved stortingsvalget i 1921 ble kretsen slått sammen med Risør, Brevik, Kragerø, Notodden, Skien og Porsgrunn til en felles krets for kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker.[3] Ved stortingsvalget i 1953 ble ordningen med egne kjøpstedskretser avsluttet, og Arendal og Grimstad gikk inn i Aust-Agder fylke.

Liste over stortingsrepresentanter for Arendal og Grimstad

Listen dekker alle som representerte kjøpstedene Arendal og Grimstad på Stortinget fra 1835 til 1921. Listen omfatter alle faste representanter og alle som møtte fast som vara for regjeringsmedlemmer eller avdøde representanter.

1835–1883

Navn Stilling Periode Merknader
Lange, Otto VincentOtto Vincent Lange Tollkasserer 1836–1838, 1839–1841, 1842–1844, 1845–1847, 1848–1850, 1851–1853, 1854–1856
Stephansen, Lauritz ChristianLauritz Christian Stephansen Handelsmann og skipsreder 1858 Sykdomsforfall 1857
Smith-Petersen, MortenMorten Smith-Petersen Skipsreder 1857, 1859–1861, 1865–1867, 1868–1870, 1871–1873 Suppleant for Stephansen 1857
Helliesen, Henrik LaurentiusHenrik Laurentius Helliesen Amtmann 1862–1863 Utnevt til statsråd 1863
Foss, WilhelmWilhelm Foss Kjøpmann 1863–1864 Suppleant for Helliesen
Hanssen, Johan Jørgen LangeJohan Jørgen Lange Hanssen Leder i forsikringsselskap 1874–1876
Schrøder, OleOle Schrøder Overrettssakfører 1877–1879, 1880–1882

Representanter under parlamentarismen (1883–1921)

Partier

      Høyre       Venstre       Samlingspartiet       Frisinnede

Representant Stilling Partitilhørighet Periode(r) Merknader
  Schrøder, OleOle Schrøder
(1834–1892) 		Overrettssakfører Høyre 1883–1888
  Christensen, Thorvald ChristianThorvald Christian Christensen
(1833-1913) 		Tollkasserer Høyre 1889–1891
  Smith-Petersen, Fredrik AntonFredrik Anton Smith-Petersen
(0-0) 		Skipsreder Høyre 1891 Suppleant for Christensen
  Evensen, Claus BomhoffClaus Bomhoff Evensen
((1848-1926) 		Visekonsul Høyre 1892–1894
  Klem, Gottfried GustavGottfried Gustav Klem
(1851-1907) 		Byfoged Høyre 1895–1897
  Smith, Axel Christian RosenkrantzAxel Christian Rosenkrantz Smith
(1956–1935) 		Skipsreder Høyre 1898–1900
  Frøstrup, Johan Henrik KintzellJohan Henrik Kintzell Frøstrup
(1952–1929) 		Overrettssakfører Høyre 1901–1903
  Prebensen, Nikolai Christian GroveNikolai Christian Grove Prebensen
(1850–1938) 		Amtmann Høyre 1904–1906
  Mørland, Terje AnderssønTerje Anderssøn Mørland
(1854–1937) 		Trelasthandler Samlingspartiet 1904–1907
  Zwilgmeyer, Ludvig DaaeLudvig Daae Zwilgmeyer
(1855–1910) 		Sogneprest Høyre og Frisinnede Venstre 1910 Døde 1910
  Spangelo, HenrikHenrik Spangelo
(1858–1926) 		Overrettssakfører Frisinnede Venstre og Høyre 1910–1912, 1913–1915 Suppleant for Zwilgmeyer fra 1910
  Løvold, HalvorHalvor Løvold
(1875–1950) 		Direktør og kaptein i marinen Høyre 1916–1918
  Spangelo, HenrikHenrik Spangelo
(1858–1926) 		Sorenskriver Frisinnede Venstre og Høyre 1919–1921

Valgresultater

Valgene før 1906 foregikk i to omganger. Først valgte et valgting et gitt antall valgmenn. Det påfølgende valgmannstinget valgte stortingsrepresentant og vararepresentant. Siden 1906 har det vært direkte valg til Stortinget, de første fem gangene i enkeltmannskretser.

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[4] 413 31,1% 678 47,9% 526(Saml og T) 39,7% 695 49,1% 70 5,3% 40 2,8%
307 (Saml og H) 23,2%
1909[5] 591 25,1% 1 232(Høyre og FV) 52,3% 521 22,1%
1912[6] 488 22,2% 1 110(FV og H) 50,5% 471 21,4%
120(H) 5,5%
1915[7] 1 075 27,9% 682 17,2% 1 635(H og FV) 42,5% 2 019 50,8% 1 139 29,6% 1 272 32,0%
1918[8] 640 17,1% 2 071(FV og H) 55,3% 1 033 27,6%

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ Grunnlovsbestemmelse av 17. mai 1814, §57: «Har en Kjøbstad færre end 150 stemmeberettigede Indvaanere, sender den sine Valgmænd til nærmeste Kjøbstad, for at stemme i Forening med dennes Valgmænd, og ansees da begge Kjøbstæder som eet District.»[1]

Referanser

  1. ^ Olafsen, Arnet (red.) (1903). «Norges Riges Grundlov». Norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 28. 
  2. ^ Utheim, John (1895). Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885 (PDF). Norges offisielle statistikk, III, 219. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 103. 
  3. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68–72. 
  4. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  5. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  6. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  7. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  8. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.