Anna Hvoslef
I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Anna Hvoslef. Fra dens historiske opprinnelse til dens relevans i dag, gjennom dens mange bruksområder og applikasjoner, har denne artikkelen som mål å gi en fullstendig og detaljert oversikt over Anna Hvoslef. I løpet av de neste linjene vil vi analysere virkningen på ulike områder, samt trendene og utfordringene den står overfor. Med en tverrfaglig tilnærming og et kritisk perspektiv vil vi fordype oss i kompleksiteten og mangfoldet til Anna Hvoslef, for å tilby våre lesere et informert og berikende perspektiv på dette spennende temaet.
| Anna Hvoslef | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 5. okt. 1866 Larvik | ||
| Død | 11. mars 1954 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Johan Christian Georg Hvoslef | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Anna Hvoslef (født 5. oktober 1866 i Larvik, død 11. mars 1954) var en av Norges første kvinnelige journalister, og den første i Aftenposten, hvor hun arbeidet fra 1897 til 1935. Som journalist i Aftenposten arbeidet hun hovedsakelig med litteraturjournalistikken. Hun utgav også reiseskildringer fra sine reiser i Europa og Amerika.
Hvoslef var aktiv i en rekke presseorganisasjoner, og var det første kvinnelige medlemmet av Den Konservative Presses Forening. Hun var den eneste kvinnelige delegaten på det 2. nordiske pressemøte i København i 1902. Anna Hvoslef var formann for Norsk Kvinnesaksforening fra 1930 til 1935.[1]
Anna Hvoslef var datter av amtmann Johan Christian Georg Hvoslef.
Referanser
- ^ Elisabeth Lønnå (1996). Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 334. ISBN 8205244952.