Sigrun Hoel

I denne artikkelen vil vi utforske i dybden temaet Sigrun Hoel, et grunnleggende aspekt som krysser ulike områder av dagliglivet. Vi vil fordype oss i opprinnelsen, dens utvikling gjennom årene og dens relevans i dag. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike tilnærmingene og perspektivene som eksisterer rundt Sigrun Hoel, samt dens implikasjoner i sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske sfærer. På samme måte vil vi stoppe for å undersøke hvordan Sigrun Hoel har påvirket måten vi oppfatter verden rundt oss på, og hvordan det har formet våre interaksjoner og relasjoner med andre individer. Gjennom disse sidene foreslår vi å fordype oss i alle aspektene ved Sigrun Hoel, med sikte på å belyse et tema av stor relevans i samtiden.

Sigrun Hoel
Født10. okt. 1951Rediger på Wikidata (73 år)
BeskjeftigelseJurist, politiker, advokat Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening

Sigrun Hoel (født 10. oktober 1951 i Bergen) er en norsk jurist, statstjenestekvinne og organisasjonsleder. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening fra 1984 til 1988 og var fungerende likestillingsombud i 1984, 1988 og 1991.

Hun ble utdannet cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1977 og arbeidet deretter i Trygderetten. Hun ble ansatt hos Likestillingsombudet fra etableringen i 1979, og var med å bygge opp institusjonen.[1] Hun var nestleder hos Likestillingsombudet i store deler av Eva Kolstads og Ingse Stabels ombudsperioder. Hun var fungerende likestillingsombud i 1984, deretter i 1988 mellom Kolstads og Stabels ombudsperioder, og igjen i 1991.[2][3][4][5]

Hun kom med i Norsk Kvinnesaksforening (NKF) som 25-årig jusstudent i 1976. Hun var leder i organisasjonens største lokallag Oslo Kvinnesaksforening i fire år før hun i 1982 etterfulgte Anne Kari Lande Hasle som 1. nestleder på nasjonalt plan. I 1984 etterfulgte hun senere høyesterettsdommer Karin Bruzelius som NKF-leder. NKF markerte sitt hundreårsjubileum på landsmøtet hvor hun ble valgt til leder. Hennes to forgjengere var Norges første og andre kvinnelige departementsråd.[5][6][7][8]

Hun ble senere høgskolelektor i jus ved Høgskolen i Oslo og Akershus.[9] Hun var norsk representant i planleggingskomiteen for Nordisk Forum i 1988.[10] Hun var også medlem av Utvalget for menneskerettigheter.[11]

Referanser

  1. ^ «Likestillingsombudet». Aftenposten. 5. september 1979. s. 37. 
  2. ^ «Likestilling og omvalg», Aftenposten, 2. november 1984
  3. ^ Bergens Arbeiderblad. 1988-07-02. 
  4. ^ «Dårlige soningsforhold for kvinner i norske fengsler», NTB, 17. juli 1991
  5. ^ a b Eva Braathen Dahr (12. november 1984). «Kvinnesak i nye 100 år?». Aftenposten. 
  6. ^ «Kvinnepolitiske saker står i kø». Trønder-Avisa. 7. november 1984. 
  7. ^ «Vi bare spør». Klassekampen. 6. november 1984. s. 3. 
  8. ^ «100-års dagen ingen målstrek for kvinnesak». Aftenposten. 7. november 1984. s. 17. 
  9. ^ Elisabeth Lønnå: Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913 (s. 273–274), Gyldendal Norsk Forlag, 1996, ISBN 8205244952
  10. ^ «Bredt opplegg for kvinnemøte», Aftenposten, 2. januar 1988
  11. ^ Forvaltningsdatabasen

Eksterne lenker